11. egyptiske dynasti består av en gruppe herskere som er godt attestert, og dets tidligste medlemmer før Mentuhotep II er gruppert med fire forutgående dynastier for å utgjøre den tidsalder som kalles den første mellomepoke i oldtidens Egypt. De senere medlemmer av ellevte dynasti er betraktet som en del av tidsalderen som fulgte mellomepoken og hvor Egypt igjen var organisert som ett rike, mellomriket.
Den relative kronologi for ellevte dynasti er godt etablert av samtidige vitnemål, og med unntak av fyrstene Intef og Metuhotep IV, bekreftet av Turinopapyrusen.[1]
Herskere
Herskerne i det ellevte dynasti, basert i Teben, er som følgende:
| Farao |
Horus-navn |
Styre |
Grav |
Gemalinne(r) |
Kommentarer
|
| Intef den eldre |
|
|
|
|
Iry-pat, «fyrsten», antagelig den samme som «Intef, sønn av Iku».[1] Nomark i Teben som tjenestegjorde for en ukjent konge.
|
| Mentuhotep I |
|
2134 f.Kr.– ? |
|
Neferu I |
Tepy-a, «stamfaren»
|
| Intef I |
Sehertawy |
? – 2118 f.Kr. |
El-Tarif, Teben |
|
Sønn av Mentuhotep I
|
| Intef II |
Wahankh |
2118 – 2069 f.Kr. |
El-Tarif, Teben |
|
Bror av Intef I
|
| Intef III |
Nakhtnebtepnefer |
2069 – 2061 f.Kr. |
El-Tarif, Teben |
Iah (dronning) |
Sønn av Intef II
|
| Mentuhotep II |
Nebhetepre |
2061 – 2010 f.Kr. |
Deir el-Bahari |
Tem
Neferu II
Ashayet
Henhenet
Kawit
Kemsit
Sadeh |
Sønn av Intef III og Iah. Forente Egypt og opprettet mellomriket.
|
| Mentuhotep III |
Sankhkare |
2010 – 1998 f.Kr. |
Deir el-Bahari[2] |
|
Sønn av Mentuhotep II og Tem
|
| Mentuhotep IV |
Nebtawyre |
1998 – 1991 f.Kr. |
|
|
Sønn av dronning Imi
|
Dokumentasjon
Manethos utsagn at ellevete dynasti besto av 16 konger som styrte i 43 år er motsagt av samtidige inskripsjoner og av Turinopapyrusen. Deres felles vitnemål befester at dette kongedømmet besto av sju konger som styrte til sammen i 143 år.[3] Imidlertid var Manethos vitnemål om at dette dynastiet var basert i Teben bekreftet av samtidige bevis. Det var i løpet av dette dynastiet hele oldtidens Egypt ble forent uner mellomriket.
Dette dynastiet sporet sin opprinnelse tilbake til en nomark («guvernør») av Teben, «Intef den store, sønn av Iku», som er nevnt i et antall samtidige inskripsjoner. Imidlertid er hans nærmeste etterfølger Mentuhotep I betraktet som den første konge (farao) av dette dynastiet.
En inskripsjon som ble innskåret i løpet av styret til Wahankh Intef II viser at han var den første i dette dynastiet som hevdet å styre over hele Egypt, en påstand som førte dynastiet i Teben i konflikt med herskerne i Herakleopolis Magna, det tiende dynasti. Intef drev flere krigstokt nordover og erobret den betydningsfulle nome Abydos.
Krigføring fortsatte periodisk mellom herskerne i Teben og Herakleopolis fram til det 14. regjeringsåret til Nebhetepra Mentuhotep II da Herakleopolis ble beseiret, og det ellevte dynastiet kunne begynne å befeste sitt styre. Herskerne i ellevte dynasti sikret på nytt Egypts innflytelse over sine naboer i Afrika og i Midtøsten. Mentuhotep II sendte nye ekspedisjoner til Fønikia for å sikre seg sedertømmer. Sankhkara Mentuhotep III sendte en ekspedisjon fra Keft (gresk: Koptos, dagens Qift) og sørover til landet Punt.
Dynastiets siste farao
Styret til dynastiets siste farao, og således slutten på dette dynastiet, er noe av et mysterium. Samtidige nedtegnelser viser til "sju tomme år" som fulgte døden til Mentuhotep III, hvilket samsvarer med regjeringstiden til Nebtawyra Mentuhotep IV.
Moderne forskere identifiserer hans vesir Amenemhat med Amenemhat I, den første farao av det tolvte dynasti, som en del av en teori at Amenemhat ble konge ved et palasskupp. De eneste bestemte detaljer fra Mentuhoteps styre var at to bemerkelsesverdige varsler ble bevitnet ved Wadi Hammamat av visir Amenemhat.
Referanser
- ^ a b Schneider, Thomas: Ancient Egyptian Chronology, red. Erik Hornung, Rolf Krauss, David A. Warburton, tilgjengelig online, se s. 160-161
- ^ Wilkinson, Richard H. (2000): The Complete Temples of Ancient Egypt, Thames and Hudson, s. 37, 172, 173, 181, ISBN 0-500-05100-3
- ^ Beckerath, Jürgen von (1962): «The Date of the End of the Old Kingdom of Egypt» i: JNES 21, s. 146
Litteratur
- Björman, Gun (1981): De gamla egyptierna, Stockholm: Natur och kultur
Se også
Eksterne lenker
Autoritetsdata
