Konkurransen baserer seg på Eurovision Song Contest, en årlig sangkonkurranse i regi av Den europeiske kringkastingsunion (EBU). Konkurransen har blitt sendt siden 1956, og har årlig opp mot 200 millioner seere verden over.[5] Konkurransen sendes på fjernsyn og går ut på at EBU-medlemmer fra hvert land sender inn et sangbidrag, og vinneren er den som får flest poeng fra de andre landene.
Mens konkurransen er svært kjent i Europa, har den vært relativt ukjent i USA.[6] Konkurransen har blitt overført i USA enkelte år, første gang kjent i 1971, og to år tidligere i Puerto Rico.[7][8] Konkurransen ble også vist i USA og Puerto Rico i 2003 og 2004.[9][10]
Etter 2015 har konkurransen fått mer oppmerksomhet i nordamerikansk presse.[11][12][13][14] Den amerikanske kabel-tv-kanalen Logo TV viste finalene fra 2016 til 2018 med kommentarer fra Carson Kressley og Michelle Collins (2016); Michelle Visage og Ross Mathews (2017) og Mathews and Shangela (2018).[15][16][17] Seertallene var lave, og varierte fra 52000 seere i 2016 til 74000 i 2018.[18] Den kommersielle radiokanalen WJFD-FM i New Bedford i Massachusetts, har sendt finalene siden 2018 med engelsk og portugisisk kommentar.[19][20]VideostrømmetjenesteneNetflix sikret seg senderettighetene for konkurransene i 2019 og 2020[21], mens konkurrenten Peacock strømmet konkurransen i 2021, og vil gjøre det samme i 2022.[22]
Netflix hadde i 2020 også stor suksess med komediefilmen Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga.[23] Filmen ble det meststrømmede av Netflix' innhold i USA i premierehelgen.[24]The Story of Fire Saga introduserte også amerikanerne for Eurovision-formatet og konkurransens popularitet i Europa. Tittelsangen fra filmen, «Husavik (My Hometown)» ble også nominert til en Oscar for beste sang under Oscar-utdelingen i 2021.[25]
Planene om en amerikansk utgave av Eurovision Song Contest oppstod allerede i 2006, da Ben Silverman, daværende styreleder i produksjonsselskapet Reveille, ville bruke konkurransen for å utfordre seersuksessen American Idol.[26] Silverman fortalte i 2020 at han hadde forsøkt å få til en amerikansk versjon i 20 år.[27]
Produksjon
Christer Björkman og Ola Melzig, med erfaring fra en rekke tidligere utgaver av Eurovision Song Contest, kunngjorde i 2019 under en pressekonferanse i Tel Aviv i Israel, at de hadde sikret seg rettighetene til å produsere en egen versjon av konkurransen for det TV-markedet i USA. Björkman og Melzig skal jobbe som produsenter sammen med Anders Lenhoff og Peter Settman.[28][29]
Ansvarlig produsent, Ben Silverman, uttalte at han håpet konkurransen kunne bidra til å samle et «splittet USA».[30] Ifølge et interjvu med Aftonbladet, uttalte Settmann at minst ti store aktører hadde vist interesse for å sende interessere for å sende American Song Contest, inkludert flere store tv-nettverk.[31][32]
I mai 2021 kunngjorde EBU at nettverket NBC hadde sikret seg rettighetene til å sende American Song Contest, med første sending 21. mars 2022.[2][29][33][34] Silverman blir ansvarlig produsent for sendingene.[27] Propagate Content og Universal Television Alternative Studio er produksjonsselskaper for programmet.[29] Björkman fortalte i et intervju med podkasten The Euro Trip at Las Vegas, Tampa og Orlando er aktuelle vertsbyer for den første utgaven.[35]
Format
Variety meldte i 2020 at konkurransen ville presentere profesjonelle artister som solosangere, duetter eller grupper opp til seks medlemmer fra hver av USAs 50 delstater. Formatet innebærer at delstatene skal kjempe mot hverandre gjennom flere kvalifiseringsrunder, semifinaler og til slutt en finale i beste sendetid.[27]
Ifølge foreløpige planer, vil konkurransen bestå av fem heat, med ti delstater i hver. Fra hvert heat kvalifiserer fire seg til semifinalene. De 20 kvalifiserte delstatene skal konkurrere i to semifinaler, der fem delstater tar seg videre til finalen fra hver semifinale. Finalen vil dermed bestå av ti delstater som skal kjempe om førstepremien.[36]
Konkurransen har siden blitt utvidet til å omfatte alle 50 delstater, fem amerikanske territorier og hovedstaten Washington D.C – som er et føderalt distrikt i USA, og ingen delstat. De deltakende territoriene er: Amerikansk Samoa, Guam, Nord-Marianene, Puerto Rico og De amerikanske Jomfruøyer. Hver representant vil fremføre en ikke-tidligere utgitt sang under en direktesendt nasjonal tv-sending.[33] Deltakerne kan være soloartister, duetter, grupper eller DJ-er.[37] Vinneren kåres gjennom stemmer fra fans og en jury bestående av fagfolk fra musikkbransjen.[38]
Innledningsrunder
Innledningsrunde 1
Første innledningsrunde ble arrangert mandag 21. mars klokken 20.00 EST. 11 stater og territorier deltok.[39]
De tjueto semifinalistene ble fordelt til å delta i en av to semifinaler på henholdsvis mandag 25. april og mandag 2. mai. Hver av semifinalene består av elleve bidrag som konkurrerer om fem plasser i finalen. Utfallet av hvilke bidrag som kvalifiserer seg til finalen blir avgjort gjennom jury- og seerstemmer. Et av bidragene i hver av semifinalene går direkte til finalen, og blir bestemt av juryen, mens de fire resterende plassene blir bestemt av en kombinasjon av jury- og seerstemmer. Totalt ti bidrag, fem fra hver semifinale, går videre til finalen mandag 9. mai.
19. april publiserte NBC oppsettet for hvilke bidrag som skal delta i den første semifinalen.[61]
Semifinale 1
Første semifinale ble arrangert mandag 25. april klokken 20.00 EST. 11 stater og territorier deltok.
Konkurransen består av åtte direktesendte show: delfinale 1 mandag 21. mars, delfinale 2 mandag 28. mars, delfinale 3 mandag 4. april, delfinale 4 mandag 11. april og delfinale 5 mandag 18. april, semifinale 1 mandag 25. april, semifinale 2 mandag 2. mai og finalen mandag 9. mai. Alle sendingene starter klokken klokken 20.00 EST og blir arrangert i NBCUniversal Lot i Universal City, California.
Avstemning
Resultatene i konkurransen blir avgjort gjennom en kombinasjon av fagjuryer og seerstemmer. Seerne har mulighet til å avgi stemmer på tre ulike måter: gjennom appen til NBC, gjennom nettsiden til NBC og via TikTok.[65]
^Roxburgh, Gordon (2012). Songs for Europe: The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Volume One: The 1950s and 1960s. Prestatyn: Telos Publishing. s. 482–493. ISBN978-1-84583-065-6.
