Alfred Kerr (fødtKempner 25. desember 1867, død 12. oktober 1948)[8] var en innflytelsesrik tysk teaterkritiker og essayist av jødisk herkomst med kallenavnet «Kulturpapst» (kulturpave).[9]
Biografi
Ungdom
Kerr var en av to registrerte barn født inn i en velstående familie i Breslau i Schlesien. Hans far, Meyer Emanuel Kempner, var vinhandler.
I 1887 tok han etternavnet Kerr og fikk det offisielt endret i 1909. Kerr endret sitt etternavn for å unngå tilknytning til Friederike Kempner.[10] Han studerte litteratur i Berlin under Erich Schmidt. Han ble også undervist av Theodor Fontane. Kerr arbeidet senere som redaktør for en rekke aviser og magasiner. Sammen med utgiveren Paul Cassirer grunnla han kunsttidsskriftet Pan i 1910.
Ettersom hans berømmelse vokste engasjerte han seg i polemikk, med kritikerne Maximilian Harden, Herbert Ihering og Karl Kraus i særdeleshet. Han var sterkt imot Bertolt Brecht.[11]
Eksil
Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 flykter Kerr hans kone, Julia, og barna fra Tyskland til Frankrike via Tsjekkoslovakia og Sveits. De flyttet til London i 1935. Disse årene i eksil ble beskrevet, fra et barns perspektiv, av Kerrs datter i hennes bøker Out of the Hitler Time. When Hitler Stol Rosa og The Otherv Way Road Around.
Kerr ble naturalisert som britisk borger i 1947. I 1948 besøkte han Hamburg ved starten av en planlagt tur til flere tyske byer, men han fikk et slag, og deretter bestemte han seg for å begå selvmord ved å ta en overdose av veronal.[12]
Han ble gravlagt, uten referanser til religion i henhold til sine ønsker, i Ohlsdorf-Kirkegården i posisjon "Z 21-217" og hans kone ble kremert med hennes aske gravlagt ved foten av graven da hun døde i 1965.
Alfred-Kerr-Preis für Literaturkritik ble etablert i 1977.
Familie
Kerr giftet seg for første gang da han var over 50 med Ingeborg Thormählen, som var mye yngre enn han, og som kort tid etterpå døde i spanskesyken i 1918 mens hun var gravid. Den sorgen påvirket ham sterkt. Hans andre ekteskap var med musikeren Julia Weismann (1898-1965)[13][14] i 1920.[15] Julia, som var datter av en prøyssiske utenriksminister, heter Robert Weismann. Sønnen Kerrs' sønn Michael Kerr ble en fremtredende britisk advokat.
Godwi. Ein Kapitel deutscher Romantik (1898). Avhandling på Clemens Brentano.
Das neue Drama (1905)
Die Harfe (1917) dikt
Ich sage, var zu sagen ist: Theaterkritiken 1893-1919. Werke Band VII, 1.
Warum fließt der Rhein nicht durch Berlin? Briefe eines europäischen Flaneurs. 1895 til 1900
New York og London, reise
O Spanien!, reise
Caprichos (1926) dikt
Buch der Freundschaft (1928) barnelitteratur
Så liegt der Faller Theaterkritiken 1919 - 1933 und im Exil
Der Dichter und die Meerschweinchen: Clemens Tecks letztes Eksperiment
^Schütz, Erhard (8. oktober 2016). «Der Polemiker als Liebender». DIE WELT. Besøkt 24. april 2021. «Alfred Kerr erlitt 1948 während einer Theateraufführung in Hamburg einen Schlaganfall und beendete danach sein Leben mit einer Überdosis Veronal.»