Litteraturkritikk

To italienere som leser bøker (og en som spiser is).

En svært ung litteraturkritiker.

Litteraturkritikk er gransking, evaluering og tolkning av litteratur, gjort med det formål enten å omtale eller vurdere et litterært verk. Feltet kan ta for seg nyutgivelser eller eldre litterære verk. En litteraturkritiker kan eksempelvis skrive bokomtaler, artikler eller essay som litteratur. Det har vært lang tradisjon for å ha slike tekster i massemedium, eksempelvis aviser, tidsskrift eller på egen nettsteder, noen av dem viet helt til litteraturkritikk.

For det lesende publikum er de viktige, særlig for å holde seg oppdatert på hva som finnes av nyutgivelser og av forfatteres aktiviteter. Ettersom litteraturkritikk som sjanger også kan innebære negative, såvel som positive bedømmelser, har de til tider vært diskutable. Relevante spørsmål er da drøfte kritikkens etikk: Hva er brudd på litteraturkritisk folkeskikk og hva er god litteraturkritikk?^[1] Det har også vært hevdet at litteraturkritikken har alltid vært en hybridsjanger, da den har befunnet seg i skjæringspunktet mellom akademisk vitenskapelighet og journalistisk lettfattelighet.^[2]

Moderne litteraturkritikk er ofte påvirket av litteraturteori, som er den filosofiske analysen av litteraturens mål og metoder. Selv om de to aktivitetene er nært beslektet, er ikke litteraturkritikere alltid, og har ikke alltid vært, teoretikere. Hvorvidt litteraturkritikk bør betraktes som et eget undersøkelsesfelt fra litteraturteori, er et omdiskutert spørsmål. For eksempel trekker den engelskspråklige fagboken The Johns Hopkins Guide to Literary Theory and Criticism^[3] ingen forskjell mellom litteraturteori og litteraturkritikk, og bruker nesten alltid begrepene sammen for å beskrive det samme konseptet.

Noen kritikere anser litteraturkritikk som en praktisk anvendelse av litteraturteori, ettersom kritikk alltid omhandler direkte bestemte litterære verk, mens teori kan være mer generell eller abstrakt.^[4][5]

Tidsskrift for litteraturkritikk

«Litteraturkritikken har alltid vært omstridt, og den har ikke fått det lettere med årene. Forfatterne liker den ikke, for kritikerne ser alltid noe annet i verkene enn opphavsmenn forutser. Akademisk skolerte lesere ergrer seg over dagsavisenes anmeldere som later til å tenke mer på den jevne lesers rekreasjonsbehov, enn på kulturens standarder for kvalitet og smak. Til gjengjeld plager de akademiske kritikerne det større publikum med dunkle trender og eksentrisk terminologi. Og litteraturforskerne synes nesten å ha glemt hva det vil si å vurdere litteratur. De virker iallfall engstelige for å mene noe i skrift om noe så angivelig usikkert og subjektivt som litterær kvalitet.»

–Erik Bjerck Hagen^[6]

Norge

• Prosa – omtaler av sakprosa
• Barnebokkritikk.no – nettmagasin med omtaler av barnebøker
• Vinduet – omtaler av ulike typer litteratur

Storbritannia

• Times Literary Supplement
• London Review of Books

USA

• New York Times Book Review
• New York Review of Books
• The New Yorker
• The Nation

Referanser

1. Hagen (2020)
2. «Litteraturkritikk før og nå», Norsk kritikerlag
3. The Johns Hopkins Guide to Literary Theory and Criticism, 2. utg. 2005, Baltimore, Md.: Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-8010-0. OCLC 54374476.
4. Thakur, Ram Krishna (2016): A Handbook Of Literary Criticism, Centrum Press, ISBN 978-9350849675
5. Ahmad, Ibne (20. februar 2018): «Is literary theory a rulebook of criticism?», The International News
6. Hagen (2020), s. 14

Litteratur

• Hagen, Erik Bjerck (2020): Litteraturkritikk. En introduksjon, Universitetetsforlaget, ISBN 9788215044705. Blabok på Nasjonalbiblioteket</ref>

Eksterne lenker

• «Litteraturkritikk» (PDF); fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier