Albert Breton var femte barn i en from bondefamilie. Da han tidlig kjente et kall, gikk han i en alder av ti år inn på mindreseminaret i Maquetra nær Boulogne-sur-Mer. Senere begynte han på hovedseminaret i Arras i 1899, men fortsatte fra 10. september 1901 på La Société des Missions Etrangères (M.E.P.)-seminaret i Paris, på en tid da det antiklerikale klima i Den tredje republikk var påtagelig.
Prest
Hsm ble presteviet 29. juni 1905 som tilknyttet La Société des Missions Etrangères (Det parisiske ytremisjonsselskap).[3] Samme året den 2. august ble han utsendt for å begynne et virke som misjonær i Japan.
Han ble først postert i Hakodate og ble der i fem år.[4] I 1910 var han sogneprest i Aomori. Der brant kirke og prestegård ned, og måtte gjenoppbygges. Han fikk poliomyelitt, og returnerte til Frankrike for medisinsk behandling for to år, frem til 1912.[5]
I 1912 fikk han tillatelse til å reise til California (til Los Angeles og San Francisco) for å virke i de små japanske emigrantsamfunn der. Fra 1915 fikk han assistanse fra fire unge japanske kvinner som ble sendt til ham fra Japan for å administrere små skoler og barnehjem for barn av japanske emigrantfamilier på Stillehavskysten. De var først organisert som søstre i kongregasjonen Amantes de la Croix; disse unge jentene fra bispedømmet Nagasaki skulle senere bli den første kjernen i Visitasjonssøstrenes kongregasjon som han senere grunnla. I løpet av denne perioden rund starten av Første verdenskrig kjempet Japan sammen med det britiske imperium ikke minst for å utvide egen innflytelse i Asia og Kina, mens USA ikke gikk inn i krigen før i 1917.
På Det parisiske ytremisjonsselskaps generalforsamling i Hong Kong i 1921, bad misjonsselskapets generalsuperior biskop de Guébriant fader Breton om å reise til Canada for å gi råd om dannelsen av Société des Missions-Étrangères du Québec i provinsen Quebec. Tilbake i California betrodde han sitt apostolat der Maryknollsøstrene, og returnerte definitivt til Japan i juni 1921.[5]
I perioden fra 1921 til 1931 virket Breton i Tokyo.[4] Han underviste nonner som var blitt utsendt fra USA og som drev barnehager, barnehjem og hospitser.[5] I 1925 grunnla han en helt japansk søsterkongregasjon, Nippon Seibo Homonkai (Visitasjonssøstrene).
Han måtte fratre bispetjenesten i Fukuoka 16. januar 1941,[2][5] da det prestelige ansvar for misjonen ble overdratt til kanadiske sulpicianere, som hadde etablert et presteseminar der.[5] Hans etterfølger som biskop ble japaneren Dominic Senyemon Fukahori.
Grunnen til hans fratreden var ikke at han var utslitt på noe vis. Den japanske regjering overvåket utlendinger, og det gjaldt ikke minsttiori borgere av maktene som har blitt beseiret av Det tyske rike. Det ble forbudt for biskoper med utenlandsk statsborgerskap å fortsette sitt arbeid.
Titulærbiskop
Breton ble gjort til titulærbiskop av Arabissus den 12. mai 1941.[3][5] men var uten biskoppelig ansvarsområde. Han fortsatte som misjonær i Tokyo fra 1942 til 1952,[4] og ekspanderte misjonsposter, åpnet flere barneskoler og bygde nye kirker.[5] Den 8. desember 1941 (dagen etter det japanske angrepet på Pearl Harbor) ble han arrestert av japansk politi. Han ble holdt i varetekt til 8. april 1942.[5]
I 1947 ble han behandlet for et alvorlig hjerteinfarkt på et sykehus drevet av hans visitasjonssøstre. I juli 1948 flyttet han inn i deres moderhus i Kamakura.
