François de Bovet (1745–1838) var katolsk biskop av Sisteron fra 1789 til 1812, og fra 1817 til 1820 erkebiskop av Toulouse.
Liv og virke
Han var grand-vicaire i Arras og ble provost ved katedralen der i 1781. Samme år fikk han ansvaret for abbediet Bonlieu. Han var medlem av prestenes forsamling 1785–1786, som deputert fra kirkeprovinsen Tours.
Han ble bispeviet 13. september 1789 i Paris. Det er ikke kildebelagt hvilen biskop det var som bispeviet ham. Biskop Bovet skulle foreta minst én bispevielse. Dermed er den suksesjonsrekke som et antall katolske biskoper har stått i vesentlig kortere enn det store flertall av katolske biskoper, som i regelen kan forfølge sine «stamtrær» ubrutt tilbake til 1500-tallet.[trenger referanse]
På grunn av religionsforfølgelsene måtte han flykte fra Frankrike og var borte for meget av revolusjonens tid. Først var han landflyktig i Italia, deretter i Tyskland. Han kom tilbake til Frankrike i 1814. Han trakk seg ikke fra sitt bispedømme i pakt med konkordatet av 1801, men holdt fast på sin tittel til Sisteron frem til 1812.[trenger referanse]
Den 1. oktober 1817 ble han valgt til metropolitanerkebiskop av Toulouse, og ble i embedet til 1. april 1820.
