2. klasse av Sankta Annas orden 3. klasse av Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse av Sankt Vladimirs orden 4. klasse av Sankt Georgsordenen
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Zinovij Petrovitsj Rozjestvenskij var sønn av en lege som virket i St. Petersburg. Han ble interessert i sjøfart allerede i ung alder, og som 16-årig klarte han å bli opptatt i den russiske marine. Han ble femtemann i sitt kull (1868), ble tatt inn i Østersjøflåten, og bestemte seg for en karriere som artillerioffiser. Derpå ble han tatt opp ved Mikhailov-akademiet i St. Petersburg. Denne utdannelsen varte til 1873, og han hadde da løytnants grad. Kort tid etter ble han medlem av den russiske kommisjon for skipsartilleri, og innehadde dette vervet i ti år.
I 1875 giftet han seg og året etter fikk paret en datter.
Etter at de mest robuste fartøyene hadde rundet Kapp det gode håp og de øvrige passert gjennom Suezkanalen, ble eskadren gjenforent 7. januar 1905 ved Madagaskar. Dagen før hadde nyheten om Port Arthurs fall kommet. Det egentlige mål for eskadrens ferd var derved borte, men for å redde den russiske krigsære bestemte man at man likevel skulle østover og slå seg frem til Vladivostok. Den 8. mai forente man seg i Kamranibukten med admiral Nikolaj Nebogatovs eskader som 15. februar hadde seilt ut fra Libau.
Den 27. mai støtte man sammen med den japanske flåte under Togo Heihachiro i slaget ved Tsushima. Rysserne var overlegne i antall slagskip, men underlegne i kryssere og mindre fartøyer. Japanerne hadde dessuten modernisert sitt artilleri og var bedre utdannet og hadde lang stridserfaring. De vant en like lett som lysende seier. Det som var unnsluppet under dagens strid ble offer for torpedobåtangrep etter mørkets frembrudd. Rozjestvenskij selv ble såret og tatt til fange; Nebogatov, som forsøkte å flykte mot Vladivostok, ble omringet og overgav seg.
Da Rozjestvenskij etter fredsslutningen kom hjem, ble han i april 1906 stilt for krigsrett. Tsarens domstol var klar over at det var admiral Nikolaj Nebogatov som hadde overgitt den russiske flåte, ettersom Rozjestvenskij var blitt såret og var bevisstløs under det meste av slaget, og var veldig nølende til hans insistering på at ansvaret var hans. Rozjestvenskij var fast i sitt forsvar av sine underordnede kommandanter og fastholdt at han alene bar det fulle ansvar, og erklærte seg skyldig i tapet av slaget. Retten frikjente han imidlertid for ansvar for nederlaget, men han ble umiddelbart avskjediget.
Han tilbragte sine siste siste år i ubemerket stillhet.
Litteratur
Alexei Silytsch Nowikow-Priboi: Tsushima, 1955, Volksverlag Berlin
Frank Thiess: Tsushima, 1936, 1957 (med forord november 1949), Bertelsmann Lesering mit Genehmigung Paul Zsolnay Verlag, Wien
_NT.PNG)
