Zhu Shuzhen (kinesisk: 朱淑真, trolig født ca 1063, aktiv fra 1095, død ca 1131 – flere andre årstall forekommer) var en kvinnelig kinesisk dikter som levde under Songdynastiet. Hennes eksistens har latt seg definitivt bekrefte. Ifølge legenden var hun gift med en embedsmann, men var ikke lykkelig i ekteskapet og hadde en elsker som delte hennes interesse for poesi. Foreldrene var helt uforstående og brente hennes dikt. Bare en hundredel sies å ha overlevd. Mye er ukjent om hennes liv og detaljer som fødsels- og dødsdato betraktes alla som svært vage.
Den første som nevner Zhu Shuzhen var embedsmannen Wei Duanli på 1100-tallet. Han sa at han hadde hørt flere av diktene på et lokalt vertshus i traktene rundt Hangzhou, og samlet de diktene han kunne finne. Samlingen kalte han Hjertesorg idet de fleste behandlet ulykkelig kjærlighet på en eller annen måte. Det totale antallet bevarte dikt som attribueres Zhu er 339 shi-dikt og 33 ci-dikt. Ettersom hun har enkelte henspillinger til Li Qingzhaos dikt, må hun han vært kjent med denne dikterinnens verker.
Flere forsøk på å avgjøre hvor Zhu Shuzhen levde er blitt gjort gjennom historien. Utover Hangzhou er hun blitt plassert i Haining av Tian Yiheng, som anså at hun var brordatter av dikteren Zhu Xi, mens andre har plassert henne på forskjellige steder i de nordlige delene av Songdynastiet basert på ledetråder i hennes dikt.
