Ytre Sogn har et samlet areal på 3 737 km² og 8 253 innbyggere pr. 1. januar 2022.[1]
«Sogn» var opprinnelig navn på selve fjorden og ble overført til landskapet. Amund Helland skrev i 1901:
«Sognefjordens egentlige navn er Sogn, medens Sogn nu alene bruges om det omgivende landskab, og brugtes saaledes allerede i middelalderen. Navnet er som landskapsnavn hankjønsord og har udentvil været det ogsaa som fjordnavn.»[2]
I noen sammenhenger skjelnes det mellom ytre, midtre og indre Sogn der grensen mellom ytre og midtre går vest for Balestrand og Vik. Aurland, Leikanger, Balestrand og Vik blir etter denne inndelingen regnet som midtre Sogn. Vest for Balestrand og Vik hører Sogn tradisjonelt til de nordvestlandske dialektene på samme måte som Nordfjord og Sunnfjord. Innenfor denne dialektgrensen kalles dialekten sognemål. Dialekten i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord kalles også fjordamål. De Nordvestlandske dialektene går fra Ytre Sogn til Romsdalsfjorden.[5][6] Arnafjord i Vik kommune omtales i noen kilder som beliggende i Ytre Sogn.[7][8] En kilde oppgir at Ytre Sogn strekker seg omtrent 70 km innover fra de ytterste øyene, Midtre Sogn de neste 40 km innover.[9] Aurland regnes i noen kilder som Indre Sogn topografisk.[10] Noen kilder regner Aurland som midtre Sogn etter dialektgrenser.[11]
Ytre Sogn var en valgkrets i Nordre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[13] Ytre Sogn valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
*Valget i 1909 ble underkjent av Stortinget. Ved nyvalget 21. februar 1910 fikk Trædal (V) 2 716 stemmer (53,1%). Hovland (H og FV) fikk 2 391 stemmer (46,7%).
