Ye kom fra en akademisk familiebakgrunn, og fikk høyeste grad ved den keiserlige embedsmannseksamen i 1835. Deretter hadde han en kort stund vervet som kompilator ved Hanlinakademiet, det keiserlige embedsverks eliteinstitusjon i Beijing. I 1838 ble Ye utnevnt til prefekt for Xing'an i provinsen Shaanxi, og han steg deretter raskt i gradene i Qing-dynastiets embedsverk. Han var kretsintendant for Yanping i Shanxi, saltinspektør i Jiangxi, tilsynskommisjonær i Yunnan og finanskommisjonær først i Hunan, så i Gansu og til slutt i Guangdong.
Konflikter med britene
Elveløpene fra Guangzhou (Canton) ned til Bocca Tigris (til høyre).
I 1848 ble Ye utnevnt til guvernør for provinsen Guangdong. Dermed kom han snart i åpen motsetning til Storbritannia, fordi han nektet britiske handelsmenn å residere inne i selve Guangzhou, noe britene mente de hadde sikret seg rett til ved den traktat de da hadde påtvunget kineserne, Nanjingtraktaten. I virkeligheten var det her en diskrepans mellom kinesisk og engelsk tekst. Den kinesiske tekst innrømmet utlendingene bare midlertidig opphold i traktathavnene.[4]
Yeh tas til fange av britiske styrker og føres til et krigsskip.
Som en erkjentlighet for å - tilsynelatende - suksess i å holde britene fra å bosette seg i Guangzhou, utnevnte Qing-regjeringen ham til visekonge av Liangguang (Liangguang tilsvarer de to provinser Guangdong og Guangxi) og til keiserlig kommisjonær i 1852. Dette eleverte ham til den fremste embedsmann i den praktiske kontakt med Vesten. Ye Mingchen forble standhaftig mot britenes krav, men han maktet å stå imot britisk militærmakt. Konflikten med Storbritannia ble tilspisset i oktober 1856. Da tok Ye arrest i den kinesisk-eide lorchaArrow, som var et piratskip som da ulovlig førte britisk flagg.[5][6] Under aksjonen krenket kineserne (ifølge britene) det britiske flagg. Ye Mingchen nektet å be om unnskyldning.
Dermed bombarderte krigsskip som lå ute på Perlefloden visekongens Guangzhou-residens og ødela den fullstendig. (Nå står byens katolske domkirke der - Steinhuskatedralen i Guangzhou.) Ye svarte med et dekret til befolkningen i Guangzhou om å «stå samlet om å utrydde disse brysomme engelske illgjerningsmenn» og utlovet en dusør på hundre dollar for hodet til enhver engelskmann. Samtidig ble de britiske faktorier utenfor byen brent ned til grunnen som represalie.
Alt dette gav briter og franskmenn foranledningen til å gå til ny krig, den krig som ble kjent som Annen opiumskrig.
Ved utbruddet av konflikten beordret Ye Mingchen alle kinesiske soldater som bemannet fortene ved elvemunningen om ikke å åpne ild mot de inntrengende vestlige krigsskipene. Det gjaldt fremfor alt de strategisk avgjørende festningsverkene ved Bocca Tigris (Humen), Weijuan- og Shajiao-fortene. Dermed ble fortene tatt av britene med letthet, og angrepet på Guangzhou fortsatte. Litt senere, i januar 1858, klarte britene med hjelp av sin fremste diplomat på stedet, Harry Smith Parkes, å finne og anholde Ye.
De bragte ham som krigsfange til Calcutta i Britisk India. Der tok han ikke til seg føde, men sultet seg selv til døde.
Ettermæle
Folk i Guangzhou skal ha hatt stor respekt for Ye Mingchens standhaftighet mot britene. Men de gjorde også narr av hans manglende gjennomføringsevne. Der i byen ble han kjent som «de seks ikke»: «Han ville ikke kjempe, ikke slutte fred og ikke forsvare; han ville ikke dø, ikke kapitulere og ikke flykte».
Ye nøt en stund Xianfeng-keiserens gunst, men det tok slutt da fiendtlighetene brøt ut.
Samtidens britiske folkemening var formet av en negativ propaganda. Han ble ofte karikert i pressen som en legemliggjørelse av kinesisk xenofobi. En skisse av Ye i fangenskap på krigsskipet HMS «Inflexible» fremstilte ham som et avskyelig monster. Det fant bred spredning i den britiske propaganda som ville rettferdiggjøre krigshandlingene.[7]
Men Vestens bilde av ham var ikke negativt overalt. Et eksempel på dette er det tyske forfatter Theodor Fontane, som bodde i London sent i 1850-årene og forfattet et positivt essay om ham.[8]
I offisiell kinesisk historieskrivning fikk Ye lenge skylden for å ha utløst Annen opiumskrig. Men senere er han heller blitt fremhevet som en tidlig kinesisk antikolonialistisk patriot, og et monument til hans minne er blitt reist i Guangzhou.[9]
Referanser
^abFaceted Application of Subject Terminology, oppført som Mingchen Ye, FAST-ID 1918425, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abArtnet, Artnet artist ID ye-mingchen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abChina Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
^John King Fairbank: Trade and Diplomacy on the China Coast: The Opening of the Treaty Ports, 1842-1854, Cambridge, MA: Harvard University Press, 1953, bind 1, s. 201f.
