Han var så stabssjef i general Zhang Guotaos Fjerde Frontarmé. Ye deltok på «den lange marsjen». Han ble i 1936 direktør for liaisonkontoret med KMT, først i Xi'an, så i Nanjing og til slutt i Chongqing. Hele tiden samarbeidet han med Zhou Enlai.
Frem til 1968 var Ye aktiv i en rekke embeder, blant annet som forsvarsminister. I 1955 ble han utnevnt til marskalk. Han ble imidlertid ansett for alt for mild; i Guangdong hadde han ikke samarbeidet om en rekke arrestasjoner, ettersom han mente at de var til skade for samfunnet. Hans karriere skred dermed ikke videre oppover, selv om Mao med tanke på hans innsats under den lange marsjen lot være å straffe ham.
Han mistet derfor bare sine rent politiske embeter, men beholdt de militære verv. Ye klarte med kløkt å utnytte sin militære innflytelse til en viss støtte og beskyttelse for reformvillige som Zhao Ziyang, og var med på å forpurre drapsplaner mot Deng Xiaoping under kulturrevolusjonen.
Han var ledende i den sammensvergelse av generaler og partifolk som førte til at Maos enke Jiang Qing og de øvrige i den såkalte «firerbanden» ble styrtet i 1976. Under den innledende planlegging i hans residens, kommuniserte han og Li Xiannian skriftlig, selv om de satt ved siden av hverandre. De var engstelige for at rommet kunne være avlyttet.
I 1982 mistet han stillingen som stedfortredende partiformann, idet stillingen ble avskaffet. Han gikk ut av Politbyrået i september 1985, og døde året etter i Beijing i en alder av 89 år.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ye-Jianying, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abSocial Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6d082xh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011562, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]