PROFILBARU.COM

William av Poitiers
Født	1020; Pont-Audemer
Død	1090
Beskjeftigelse	Skribent, krønikeskriver
Nasjonalitet	Normandie

William av Poitiers må ikke forveksles med et av barna til kong Henrik II av England; William, greve av Poitiers.

William av Poitiers (latin: Guillelmus Pictaviensis, fransk: Guillaume de Poitiers, født ca. 1020, død 1090) var en normannisk prest og skribent av krøniker. Han ble kapellan til hertug Vilhelm II av Normandie (Vilhelm Erobreren),^[2] og som han skrev krøniken for hertugens erobring av England i hans Gesta Willelmi ducis Normannorum et regis Anglorum («Bedriftene til Vilhelm, hertug av normannerne og konge av englenderne»), eller Gesta Guillelmi II ducis Normannorum.^[3] Han hadde utdannet seg til soldat før han fikk sin ordinasjon som prest.^[2]

Liv og virke

Svært lite er faktisk kjent om Vilhelm av Poitiers, bortsett fra den informasjon som er gitt Orderic Vitalis i hans Historia Ecclesiactica, skrevet i 1114–1115 og 1125.^[4] Han ble tilsynelatende født i Les Préaux i Normandie, nær Pont-Audemer i en innflytelsesrik normannisk ridderfamilie, trolig rundt 1020.^[5] Ifølge Orderic trente William opprinnelig som ridder, noe som ga ham en mye større innsikt i krigens detaljer enn den typiske middelalderske geistlige forfatteren. Omkring 1049 bestemte han seg for å gå inn i kirken, og vendte seg bort fra sine ridderplikter. Så snart han vendte seg til prestedømmet, studerte William ved den anerkjente skolen Saint Hilaire-le-Grand i Poitiers i dagens departement Vienne og Orderic skrev at da han reiste tilbake til Normandie var han «mer lærd enn alle hans venner og naboer».^[6]

William ble gitt stillinger med kirkelig autoritet, og ble kapellan for hertug William og erkediakon av Lisieux.^[5] Han omtales imidlertid ikke i noen kirkelige eller kongelige og hertugelige charter som kan forventes av noen i en slik stilling, noe som kanskje sår tvil om Orderics beretning om William av Poitiers liv.^[7] Lite er kjent om alderdommen hans, og han trakk seg sannsynligvis tilbake til i et religiøst hus, eller muligens politisk skam.^[8] Dette antydes av Orderics uttalelse om at William av Poitiers ble tvunget til å slutte å skrive sin historie om Vilhelm Erobreren på grunn av «ugunstige omstendigheter», men detaljene i hva dette innebar er uklart.^[9] Mulige koblinger mellom William av Poitiers og hertug Williams opprørske sønn Robert kan bli funnet, og det er mulig at det være en forklaring.^[10]

Gesta Guillelmi

Vilhelm av Poitiers skrev Gesta Guillelmi en tid etter 1066, året hvor normannerne invaderte England og erobret landet. Verket forteller historien om hvordan hertug Vilhelm forberedte seg på, og oppnådde, erobringen av England. Det rettferdiggjør også Williams arvefølge til den engelske tronen. Hovedtyngden av skrivingen fant trolig sted mellom 1071 og 1077.^[5]

Gesta Guillelmi er den eldste utvidede biografien om noen hertug av Normandie, og er en uvurderlig kilde for slaget ved Hastings i 1066. William av Poitiers hadde gode forutsetninger for å skrive Gesta Guillelmi, ettersom han både hadde trent som militær ridder og samtidig tjente som en kapellan i hertug Williams husstand.

Det er ingen bevarte manuskripter av Gesta Guillelmi. André Duchesne (død 1640) publiserte en utgave i 1619,^[5] selv om til og med hans (nå tapte) manuskript manglet både begynnelsen og slutten. Dens nåværende utgave dekker perioden fra 1047 til 1068, og både starter og avsluttes midt i en setning. Det er også noe retrospektivt materiale om forhold i England etter Knut den mektiges død i 1035. Orderic Vitalis skrev at verket opprinnelig ble ferdig i 1071. Gesta Guillelmi er mest verdifull som en kilde for slaget ved Hastings, sannsynligvis basert på førstehånds muntlige bevis.

Verket fungerer også som en panegyrisk og rosende fortelling om Vilhelm Erobreren. En moderne historiker mente at «Innenfor panegyrikken er det et vell av fakta og detaljer... de fleste avledet fra personlig kunnskap og personlige kontakter, kompilert og intelligent satt sammen av en mann unikt kvalifisert som både som skriver og som ridder, nært knyttet til hoffet... Man kan legge til at Vilhelm av Poitiers må ha kjent helten sin fra deres felles ungdomår, og understreke at han som både tidligere ridder og tidligere kapellan av hertugen er i stand til å bringe oss nærmere hjertet av Normandie på midten 1000-tallet enn noen annen forfatter på den tiden eller senere.»^[11]

Hva Gesta Guillelmi kan fortelle

Det angelsaksisk samfunn

William av Poitiers beskrev livet til hertug Villhelm. Ikke desto mindre er det noen få viktige innsikter i det angelsaksiske samfunnet før erobringen. For eksempel rapporterer William av Poitiers at en dansk angrepsparti kom tilbake fra England med «stort utbytte».^[12] Videre sies det at Harald Godwinson skal ha hatt «rikelig med skatter å friste hertugene med».^[13] Dette kan forklare de mange angrepene England ble utsatt for i løpet av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet. William av Poitiers mente at engelskmennene før erobringen «alle viste kjærlighet til landet sitt», noe som antydet en slags nasjonal identitet som manglet i Normandie.^[14]

Det normanniske samfunn

Vilhelm av Poitiers har gitt et bilde av det normanniske Frankrike før 1066. De forskjellige opprørene hertug Vilhelm møtte i sin første regjeringstid er detaljert beskrevet i det som var et splittet hertugdømme. De lokale normanniske herrene som stadig førte private kriger står i kontrast til det relativt stabile angelsaksiske riket over kanalen. Den hjemlige turbulensen tvang hertug Vilhelm til å konfrontere og dempe adelen, noen ganger ved samarbeid enn med tvang; for eksempel, til tross for opprør mot hertug Vilhelm, forteller Gesta Guillelmi at Guy av Burgund, som selv gjorde krav på hertugdømmet Normandie, fikk lov til å forbli ved hoffet.^[15] William av Poitiers viser at de normanniske festningene var et viktig element i samfunnet. En effektiv hertug kunne bruke dem som strategiske maktbaser, og vise sin autoritet på det landlige hertugdømmet. Imidlertid kunne et festning også være et samlingspunkt for opprørske adelsmenn. William av Poitiers rapporterte om flere beleiringer som et resultat.^[15]

Middelalderens litterær tradisjon

Som en lovprisende tekst framhevet William av Poitiers’ historie stadig Vilhelms beundringsverdige egenskaper, for eksempel at hertugen «utmerket i intelligens, iherdighet og styrke».^[16] For William av Poitier legemliggjør hertug Vilhelm de perfekte ridderidealene, som illustrert av usannsynlige fortellinger spredt gjennom historien hans; for eksempel sier han at Vilhelm, med 50 av sine riddere, kjempet og overvant en styrke på 1000 menn.^[17] Dette representerer en åpenbar overdrivelse. William av Poitiers sammenligner også hertug Vilhelms bedrifter til de fra den greske og romerske verden. For eksempel er det en lang sammenligning mellom Vilhelm og Julius Cæsars (forsøk på) erobring av de britiske øyer.^[18] Ikke bare ble dette gjort for å smigre hertug Vilhelm, men peker også på William av Poitiers sin egen klassiske kunnskap.

Slaget ved Hastings

Gesta Guillelmi gir den tradisjonelle fortellingen om slaget ved Hastings. William av Poitiers forteller detaljert med sammensetningen av både den normanniske og angelsaksiske hæren. Videre beskriver han den kjente taktikken med å late som hæren flykter, kun for å strekke og utmanøvrere fiendens hær.^[19]

Kritikk av Gesta Guillelmi

William av Poitiers tenkte utvilsomt på seg selv som en historiker. Han nevner i Gesta Guillelmi at en historikers plikt er å holde seg innenfor «sannhetens grenser»; men han unnlot å adlyde denne regelen. Den engelske middelalderhistorikeren Antonia Gransden viste til at William av Poitiers var like mye en panegyriker som en historiker. Hun oppsummerte Gesta Guillelmi som «partisk, upålitelig beretning om hendelser og urealistiske portretter av de to hovedpersonene».^[20] Dessuten valgte Orderic Vitalis, som brukte Gesta Guillelmi som sin viktigste kilde i å skrive Historia Ecclesiatica, men utlot eller motsa mange av avsnittene i Guesta Guillelmi, blant annet fornektelse av at Vilhelm ga nåde til de erobrede engelskmennene. Etter å ha blitt vokst opp i England fra 1075–1085, visste Orderic bedre. Gesta Guillelmi kan imidlertid ikke avvises; de fleste av de panegyriske avsnittene er enkle å isolere, og det er mye materiale som William av Poitiers sannsynligvis rapporterer nøyaktig.

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. mars 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Winkler, Emily A. (7. august 2016): "The Norman Conquest of the classical past: William of Poitiers, language and history, Journal of Medieval History. 42(4): 456–478. doi:10.1080/03044181.2016.1179215. ISSN 0304-4181. S2CID 156464963
^ Ray, Roger D. (1972): «Orderic Vitalis and William of Poitiers : a Monastic Reinterpretation of William the Conqueror», Revue belge de Philologie et d'Histoire. 50 (4): 1116–1127. doi:10.3406/rbph.1972.2940.
^ Davis (1981), s. 84
^ ^a ^b ^c ^d Chisholm, Hugh, red. (1911): «William of Poitiers», Encyclopædia Britannica. Bind 28 (11. utg.). Cambridge University Press; s. 676.
^ Davis (1981), s. 85
^ Davis, R.H.C.; Chibnall, Marjorie, red. (1998): «Introduction», William of Poitiers Gesta Guillemi – The Deeds of William the Conqueror, overs. Davis, R.H.C. & Marjorie Chibnall, Oxford; s. xvi-xvii.
^ Davis (1981), s. 92
^ Davis (1981), s. 84
^ Davis (1981), s. 93
^ Brown, R. Allen (1980): Anglo-Norman Studies III: Proceedings of the Battle Conference, The Boydell Press, ISBN 9780851151410
^ Gesta Guillelmi, utgivelse 1998, i. 2
^ Gesta Guillelmi, utgivelse 1998, ii. 4
^ Gesta Guillelmi, utgivelse 1998, ii.16
^ ^a ^b Gesta Guillelmi, utgivelse 1998, i.9
^ Gesta Guillelmi, utgivelse 1998, i.12
^ Gesta Guillelmi, utgivelse 1998, i.17
^ Gesta Guillelmi, utgivelse 1998, ii. 39–40
^ «Hastings 1066: The Battle», The History Press
^ Gransden, Antonia (1974): Historical Writing in England c. 550 to c. 1307, London: Routledge, s. 102

Litteratur

Primære kilder

William av Poitiers: Gesta Guillelmi, red. og overs.: R. H. C. Davis og Marjorie Chibnall (1998). The Gesta Guillelmi of William of Poitiers. Oxford Medieval Texts (OMT). Oxford and New York: Clarendon. ISBN 0-19-820553-8. Moderne utgave, med engelsk oversettelse og kommentarer. Tidligere utgaver inkluderer:
- Guillaume de Poitiers: Histoire de Guillaume le Conquérant. Les Classiques de l'histoire de France au Moyen Age 23. Paris: Les Belles Lettres. 1952. Moderne fransk utgave.
- Migne, J.-P., red. (1882). «Willelmi Conquestoris gesta a Willelmo Pictauensi Lexouiorum archidiacono contemporaneo scripta». Patrologia Latina. 149. Paris. s. col. 1217–1270.
- Giles, J. A., red. (1845). «Gesta Willelmi ducis Normannorum et regis Anglorum». Scriptores Rerum Gestarum Willelmi Conquestoris. London: Caxton Society. s. 77–159.
Orderic Vitalis, Historia ecclesiastica, red. og overs.: Marjorie Chibnall (1968–1980). The Ecclesiastical History of Orderic Vitalis. 6 vols. OMT. Oxford: OUP.