Wibeke Sophie Knagenhjelm (født Haffner den 14. desember[1]1918 i Kristiania, død 1. november2003) var en norsk journalist, motstandskvinne, lokalhistoriker og manusforfatter.[2]
Etter examen artium fra Frogner skole og ex.phil ved Universitetet i Oslo, studerte hun sosialøkonomi et par semestre,[3] før hun ble assistent ved den tyske Charlotte Bühler (1883–1974) sitt psykologisk-pedagogiske rådgivningsinstitutt, hun hadde flyttet hit i 1938. Det var i 1939 at Wibeke fikk jobb i Aftenposten og i september 1942 at hun ble arrestert for å ha drevet Budstikken (illegal avis). Hun sluttet da i Aftenposten, men ble hemmelig aktiv i Milorg mens hun i 1943 fullførte Oslo Husmorskole. Wibeke kunne således i 1944 gifte seg med medmotstandsmann Nils Joachim Knagenhjelm (1920–2004) fra Kaupanger, en av de som høsten 1944 fikk i stand «Siskin», en lokal Milorg-gruppe i indre Sogn. Wibeke ble da også arrestert før frigjøringen og holdt som gissel i flere måneder for å lokke frem ektemannen.[4]
Nils var av den kjente slekten Knagenhjelm som hadde holdt til der på Kaupanger hovedgård siden gammeltida. Han ble både ordfører og mottok St. Olavs Orden. Wibeke ble husfrue og fikk stiftet Kaupanger og Amla Husmorlag i 1950. Hun satt i Norges Husmorforbund sitt kretsstyre. I fylkets barnevernsnemnd satt hun også. På 1960-tallet stod ekteparet bak oppussingen av Kaupanger stavkirke, og Wibeke laget program om dette for Norsk rikskringkasting (NRK). Lokalkjent ble hun også for å ha forfattet flere manuskript til historiske teateroppsetninger. Ellers var hun med på å starte historielaget i Sogndal. I 1986 satte hun i gang arbeidet for å få bevart det gamle «Munthe-huset» som lå i Ytre Kroken av Luster der blant andre Gerhard Munthe (1795–1876) var født. For alt dette mottok hun i 1992 «Urnesnåla» fra Fortidsminneforeningen i Sogn og Fjordane, såvel som Sogndal kommunes kulturpris.[5]
Hun skrev igjen for Aftenposten utover 1950-tallet, men da som bokanmelder og tidvis med psevdonymene «Roro» og «Moi Méme».[6] Etterhvert kom her også beretninger fra kulturarbeider på Vestlandet, og fra 1969 til 1985 skrev hun mer fast, en tid som sommervikar i bladets sosietetsspalter.[7] Wibeke var datter av major Michael Sverdrup Haffner (1872–1931) og Ruth Skridshol (1895–1993).[6][8] Faren var oldebarn av eidsvollsmannen Georg Sverdrup og hadde siden 1919 skrevet om både kunst og historie som medlem av Aftenpostens redaksjon. Han ble i 1927 major og sjef for Søndhordland landvernsbataljon, men døde i 1931 etter kort sykeleie.[9]
Verker
«Kaupanger kirke gjennom 800 år», filmproduksjon for NRK
«Slaget ved Fimreite», teatermanuskript 1984. I anledning at det var 800 år siden slaget ved Fimreite, først avholdt i 1184.
«Klokkesong», 1984. Syngespill på latin og norrønt til musikk av Arne Nordheim i anledning ovennevnte 800-årsjubileum.[10]
«Maktkamp ved Hjørungavåg», teatermanuskript 1986. Også omtalt som «oppgjør ved Hjørungavåg» da det ble oppført 14.-16. august 1986 i anledning at det var tusen år siden slaget ved Hjørungavåg, først avholdt i år 986.[11]
