Kanselliråd Hans Knagenhjelm (1696–1741) var Niels Knagenhjelms eldste sønn. Han ble 15. april 1713 immatrikulert ved Københavns universitet, og etter endt studier oppholdt seg noen år i utlandet før han omkring 1720 bosatte seg i Kaupanger. Der styrte han godsene Stedje og Losne som sin fars fullmektig. I 1730 ble Kaupanger og Stedje setegårder med underliggende gods overdratt Hans Knagenhjelm, som den 20. oktober 1727 var utnevnt til «virkelig Cancelliraad» til sine eiendommer. Hans Knagenhjelm var den første Knagenhjelm som oppholdt seg på Kaupanger, der han bodde frem til sin død med sin kone Kansellirådinne Catharina Elisabeth von der Lippe. Hun overtok godsenes bestyrelse etter hans død, og styrte eiendommene som da strakte seg over det meste av Sogn og Nordhordland frem til sin død i 1771.[2]
Søstrene Bolette Sophie Knagenhjelm (1820–1909) og Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907) var født før adelsloven av 1821, og var av de siste som var adelige i Norge. De var døtre av Niels Joachim Knagenhielm (1796–1852), sønn av Christen Knagenhielm.
Fra slektsgrenen på Kaupanger har tre personer vært ordførere i Sogndal kommune: Nils Knagenhjelm (1840–1841), Christen Knagenhjelm (1865 og 1870–1877) og Nils Joachim Knagenhjelm (1968–1973).[5] Den sistnevnte var også motstandsmann under den annen verdenskrig.[6] Blant annet var han sentral i oppbyggingen av Milorg-gruppen Siskin. I 1928 var «Lov om ordning av visse jordspørsmål», jordloven, vedtatt. Loven gav husmenn rett til å kjøpe den plassen de hadde drevet, Etter at Nils Joachim Knagenhjelm i 1949 overtok Kaupangergodset, gjennomførte han salg av husmannsplassene, slik at husmennene ble selveiere.[7][8]. Han var gift med journalisten og historikeren Wibeke Haffner (1918–2003). Hans bror Christen Fridtjof Knagenhjelm (1923-2014) overtok sagbruket og drev dette frem til 1985.[9] Hovednæringen for gården i dag er eiendomsforvaltning (52 000 dekar innmark og utmark) og flere mindre kraftverk [10].
Knagenhjelm-familien eier fortsatt Kaupanger hovedgård. Slekten er med i Danmarks Adels Aarbog.
Kaupanger hovedgård
Navn og våpen
Navnet Knagenhjelm er en utvidelse av navnet Knag, som på sin side sannsynligvis skriver seg fra gården Knagholt i Torslev sogn i Dronningslund herred, Hjørring amt, eller fra byen Knagstrup i Skader sogn i Sønderhald herred, Randers amt, begge på Jylland.[2]
Våpenskjoldet er fra adlingen i 1721: I blått skjold en skråstilt, avhugget og kvistet sølv trestamme fulgt på hver side av tre i skråbjelke stilte, seksoddete gullstjerner. Som hjelmtegn er det en seksoddet gull stjerne mellom to vesselhorn vekselvis delt i gull og blått. Slektsmedlemmer bruker også skjoldet med eikeblad på stammen.
Før adlingen hadde Niels Tygesen Knag i sitt segl en trestamme i skjoldet.
Bernt Moe: «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», Tidsskrift for den norske Personalhistorie, Ny Række, Christiania 1847, side 101–106 med avskrift av adelsbrevet
