Wergeland
Wergeland er et etternavn, som i Norge brukes av over 500 personer.[1] Den kjente norske slekten med dette navnet stammer fra grenden Verkland i Brekke, i dag Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Navnet er gjennom tidene blitt skrevet på ulike måter. Den første som kalte seg Wergeland ser ut til å ha vært Niels Olsen Wergeland (1717–1792), en bondesønn som gjorde militær karriere og sluttet som kaptein i infanteriet. Hans grandnevø, presten Nicolai Wergeland (1780–1848) hette opprinnelig Niels Verkeland Lassesen, men skiftet navn i studietiden. Overgangen fra Lassesen til Wergeland skal ha vært etter ønske fra den ovenfor nevnte kapteinen som hjalp familien etter at faren var forsvunnet.[2] De personer som på 1800-tallet gjorde navnet kjent stammer fra ham og fra hans søsken. Den mest kjente av disse er dikteren Henrik Wergeland (1808–1845). I Henrik Wergelands dåpspapirer skrives navnet med enkelt-V. Stavningen med W festet seg til slekten omkring 1814.
En del personer med navnet Wergeland nedstammer fra noen av navnets opprinnelige bærere, andre tilhører samme slekt eller har annen tilknytning til Verkland i Brekke. Men navnet har for eksempel også vært brukt av personer fra en gård med navnet Vergeland i Fana, i dag i Bergen. Denne gården har gitt navnet Wergeland til en holdeplass på Bybanen i Bergen.
Slektstre for de opprinnelige bærerne av navnet og deres etterslekt
Treliste
- Ingeborg Benedictsdtr Wircheland (c. 1640–1733) g. 2) Jan Olsen
- Ole Jonsen Wircheland (c. 1695–1771)
- Niels Olsen Wergeland (1717–92) kaptein
- Lasse Olsen Beraas (1725–60) gårdbruker
- Halvard Lassesen (1755–ca. 1790), klokker
- Lars Johan Wergeland (1779–1834)
- Sverre Nicolai Wergeland (1817–1896), typograf g. Anne Larsen
- Nicolai Wergeland (1780–1848), prest g. Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow (1780–1843)
- Ingeborg Birgitte Lassesen Wergeland (1783–1853) g. Gierth Storm (1781–1845) av Storm (slekt)
- Harald Nicolai Storm Wergeland (1814–1879), generalløytnant
- Harald Wergeland (1845–1926), kontorsjef innen trelast, g. Clara
- Harald Nicolay Wergeland (1884–1953), skogforvalter g. Ebba Weien
- Hallvard Olsson Verkland (1746–1835), bonde/smed, tok over Brekke.[3]
- Hans Hallvardson Wergeland (1797–1879) bonde Gulen, g. Henrikke Hope
- Birger Hansson Wergeland (1834–66)
- Hans Wergeland (1842–1929) lærer og poståpner, g. Ingine Børholm[4]
- Erik Hansson Wergeland (1844–1936)
- Hans Erikson Wergeland (1872–), bonde[6]
Personer med navnet Wergeland, alfabetisk etter tiltalsnavn
- Agnes Mathilde Wergeland (1857–1914), norsk-amerikansk historiker
- Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow (1780–1843), mor til Henrik Wergeland
- Augusta Antoinette Wergeland Vedøe, født Wergeland (1810–1874), søster til Henrik Wergeland
- Camilla Collett, født Wergeland (1813–1895), forfatter
- Ebba Wergeland (født 1946), lege og forsker
- Hans Wergeland (1923–2012) flyger, generalmajor
- Hans Bergersen Wergeland (1861–), gårdbruker og politiker
- Hans Harry Wergeland (født 1940), industrimann
- Harald Wergeland (1912–1987), fysiker
- Harald Nicolai Storm Wergeland (1814–1879), generalløytnant
- Harald Titus Alexis Wergeland (1811–1893), jurist
- Henrik Wergeland (1808–1845), dikter
- Magne Wergeland (1899–1973), lærer og forfatter
- Nicolai Wergeland (1780–1848), prest, far til Henrik Wergeland.
- Oscar Wergeland (1815–1895), generalmajor
- Oscar Arnold Wergeland (1844–1910), kunstmaler
- Silje Wergeland (1974–) rock'n'rollmusiker
- Susanne Jørstad Wergeland (1985–) TV-kjendis
- Sveinung Wergeland Sørbye (1971–) lege
- Trygve Wergeland (1909–1979), bonde og industrimann
Våpenskjold og segl
Harald N. Storm Wergeland og J. F. Oscar Wergeland brukte begge et våpenskjold som heraldisk kan beskrives (blasoneres) slik: I rødt skjold krysslagt et gullskjeftet sølv sverd og en sølv pil. (Uten hjelmtegn). Våpenet er på malte ridderplater i Fredriksborg Slotskapell, Hillerød, Danmark, og er fra da de ble storkorsriddere av Dannebrogordenen i 1871 henholdsvis 1889.[7].
Nicolai Wergeland brukte i sitt segl på Grunnloven av 17. mai 1814 et motiv med øverst en harpespillende engel (vinget person) som dermed temmer og rir på en gående løve. Nederst en smal perlerad over loddrette striper og midt på en navneplate med bokstavene N W i blokkskrift.[8].
Litteratur
Referanser
|
|