Under et julebesøk i Oslo i 1302 døde fyrst Vitzlav, og ble begravet inne i Mariakirken, som det eneste utenlandske statsoverhodet som noen gang er gravlagt i Norge. I forbindelse med anleggingen av Smaalensbanen i slutten av 1800-tallet ble fyrstens grav åpnet, og skjelettet viste seg å ha holdt seg særdeles godt gjennom århundrene. Da de den gang trodde dette dreide seg om en høyere geistlig person, gikk skjelettet gjennom mange år under tilnavnet «prelaten», da det ble benyttet i undervisningsøyemed på Anatomisk institutt på universitetet i Oslo.[trenger referanse]
Etterkommere
Hans sønner Vitzlav 3. og Sambor etterfulgte sin far, men Sambor døde kort tid etter. Vitzlav 3. styrte da - med støtte fra den danske kongen Erik Menved - alene til sin død i 1325. Hans egen sønn var død bare få måneder tidligere, slik at fyrstedømmet Rügen kom under Pommern i stedet, styrt av Vitzlavs og Eufemias nevø Vartislav.[6] Vitzlav 3. var en anerkjent minnesanger i sin samtid, og 14 av hans egne sanger er bevart.[7] De er tatt med i Jenaer Liederhandschrift («sanghåndskriftet fra Jena») fra Thüringen.[8]
