Vitenskapsåret 1771

Vitenskapsåret 1771

1769 | 1770 | 1771 | 1772 | 1773

Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |

Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport |

Teknologi og vitenskap Vitenskap

Andre årsmaler

Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige

Ledere Statsledere

Vitenskapsåret 1771 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1771.

Oppdagelsesreiser

Romantisk britisk framstilling av Bougainvilles reise

• Louis-Antoine de Bougainville får publisert Le voyage autour du monde, par la frégate «La Boudeuse», et la flûte «L'Étoile» (Jordomseilingen med fregatten «La Boudeuse» og fløyten «L'Étoile»).
• Peter Simon Pallas får publisert første del av Reise durch verschiedene Provinzen des Russischen Reichs (Reise gjennom forskjellige provinser i Det russiske riket).

Astronomi

• Charles Messier lager sin første liste over stjernetåker.
• Lagrange diskuterer hvordan mange astronomiske observasjoner burde bli kombinert for å finne det mest sannsynlige resultatet.^[1]

Matematikk

• Gaspard Monge får publisert fire avhandlinger: Om analytisk geometri, om variasjonsregning, teorien om partielle differensialligninger og om kombinatorikk.
• Joseph Louis Lagrange får publisert sin andre avhandling om den generelle metoden for å løse en algebraisk ligning av enhver grad ved hjelp av Lagrange-resolventer; og beviser Wilson's theorem at hvis n er et primtall, så er (n − 1)! + 1 alltid et multippel av n.

Medisin

• William Brownrigg får publisert sin forskning omkring epidemisk spredning av tyfus.^[2]
• Utbrudd av byllepest i Moskva; opprør fra 15. til 17. september.

Prisvinnere

• Copleymedaljen: Matthew Raper for studier av oldgresk og oldromersk økonomi.^[3]

Institusjoner

• 15. mars - Society of Civil Engineers møtes for første gang (London), verdens eldste vitenskapsakademi.^[4][5]

Publikasjoner

• Encyclopædia Britannica kommer i første utgave.

Fødsler

• 13. april - Richard Trevithick (død 1833), engelsk ingeniør og oppfinner.
• 11. september - Mungo Park (død 1806), skotsk oppdagelsesreisende.
• 13. oktober – Gotthelf Fischer von Waldheim (død 1853), Sachsen-født naturhistoriker.
• 6. november - Alois Senefelder (død 1834), østerriksk oppfinner.

Dødsfall

Jean-Jacques d'Ortous de Mairan

• 20. februar - Jean-Jacques d'Ortous de Mairan (født 1678), fransk matematiker, astronom og geofysiker.
• 6. november - John Bevis (født 1695), britisk lege og astronom.
• 18. desember - Philip Miller (født 1691), skotsk botaniker.
• 26. desember - Claude Adrien Helvétius (født 1715), fransk filosof.

Referanser

1. Miscellanea Taurinensia 5.
2. Artikkelens tittel: Considerations on the means of pestilential contagion, and of eradicating it in infected places, London, Davis Lockyer, 1771.
3. «An Inquiry into the Value of the ancient Greek and Roman Money». Philosophical Transactions. London: Royal Society. LXI , Part I: 462–535. 1771. 
4. Watson, Garth (1989). The Smeatonians: The Society of Civil Engineers. London: Thomas Telford. ISBN 0-7277-1526-7. 
5. Roberts, Gwilym (1995). From Kendal's Coffee House to Great George Street. London: Thomas Telford. ISBN 0-7277-2022-8. 

Portal: Vitenskap