Da Senefelder ikke lenger hadde råd til å få trykket skuespillene sine, begynte han selv å eksperimentere med trykking og en ny etseteknikk der han brukte fettholdig, syrebestandig blekk på finkornet sandstein fra Solnhofen i Bayern. Han oppdaget at han kunne trykke rett fra steinen og oppfant dermed den første plantrykk-teknikken i verden. Han kalte teknikken «kjemisk trykk» eller «steintrykk», men det franske navnet «litografi» ble etter hvert vanligere.
Senefelder videreutviklet teknikken, tok patent på oppfinnelsen og utgav i 1818Vollstandiges Lehrbuch der Steindruckerei («En fullstendig lærebok i steintrykking»). Trykketeknikken hans ble en viktig faktor i framveksten av moderne massekommunikasjon på 1800-tallet.
