Ehrenring der Stadt Wien Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Oskar Pfister Award (1985) Æresdoktor ved Universitetet i Wien[7] Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Wien bys utmerkelse for naturvitenskapelig arbeide (1970) Æresborger av Wien (1995) Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1981) Masarykuniversitetets gullmedalje (1994)[8] Æresdoktorat ved Lublins katolske universitet Æresdoktor ved Karlsuniversitetet i Praha Æresdoktorat ved Brasilias universitet Ehrenpreis des österreichischen Buchhandels für Toleranz in Denken und Handeln (1991) Kardinal-Innitzer-Preis
Viktor Frankl var den mellomste av tre barn av Gabriel Frankl, en mährisk tjenestemann i sosialministeriet, og hans hustru Elsa (née Lion). Han vokste opp i Wien. Han sies å ha vært en meget dyktig student og akademiker, og ble tidlig intressert i psykiatri og psykologi. Som 16-åring begynte han å korrespondere med Sigmund Freud og ved en anledning sendte han ham et av sine verker.
Han ble satt til å lede arbeidet på sykehusets avdeling for kvinnelige suicidale pasienter. Da tyskerne senere tok kontroll over Østerrike, åtte år senere, satte nazistene Frankl til sjef for Rothschsykehuset.
Frankl var jøde og kunne med visum til USA i 1939 ha unnsluppet Hitler. Men Frankl ble værende i Wien for blant annet å ta seg av sine foreldre.
Konsentrasjonsleirer
I september 1942 ble han, hans kone, far, mor og bror internert i Theresienstadt. Han medbrakte sitt manuskript til «Ärztliche Seelsorge», og holdt det skjult innsyst i linningen på sitt tøy.
Faren døde av sult, moren og broren ble drept i Auschwitz. Frankls gravide kone (de giftet seg i 1942) døde i Bergen-Belsen.[10][9] Frankl selv ble i oktober 1944 overført fra Theresienstadt til Dachau konsentrasjonsleir etter et par dagers opphold i Auschwitz. I forbindelse med flyttingen til Auschwitz var manuskriptet til «Ärztliche Seelsorge» blitt oppdaget og ødelagt. Denne hendelse fylte, ifølge Frankl selv, ham med et brennende ønske om å overleve, så han kunne se igjen sin familie og ferdiggjøre avhandlingen. Viktor Frankl begynte målrettet å rekonstruere manuskriptet etter hukommelsen på de stykker papir det lykkes ham at få fatt i.
Dachau ble frigjort i april 1945. Etter frigjøringen oppdaget han at hans nærmeste var døde.[11]
Frankls hovedverk er boken Ein Psycholog erlebt das Konzentrationslager der han oppsummerer sine erfaringer som konsentrasjonsleirfange under annen verdenskrig og hvordan disse førte til logoterapien.
Ved siden av Sigmund Freud (1856–1939) og Alfred Adler (1870–1937) var Viktor Frankl toneangivende for utviklingen av nye begreper innen psykoterapien på siste halvdel av 1900-tallet.
I Norge var det spesielt professor Tollak Sirnes som oversatte bøkene til Frankl, og fremmet hans terapeutiske synspunkter, som tildels er glidd inn i de fleste terapeuters verktøybeholdning.
^abNoble, Holcomb B. (4. september 1997). «Dr. Viktor E. Frankl of Vienna, Psychiatrist of the Search for Meaning, Dies at 92». The New York Times (på engelsk). ISSN0362-4331. Besøkt 12. august 2019. «Viktor Frankl's mother, father, brother and pregnant wife were all killed in the camps. He lost everything, he said, that could be taken from a prisoner, except one thing: the last of the human freedoms, to choose one's attitude in any given set of circumstances, to choose one's own way.»
^Skåi, Anders (26. juni 2003). «Betydningen av mening». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). Besøkt 12. august 2019.
^Pytell, T. (2015). Viktor Frankl's Search for Meaning: An Emblematic 20th-Century Life (Vol. 23). Berghahn Books.
