Messerschmitt Me 262 var et tysk to-motors jetdrevet kampfly utviklet og produsert av Messerschmitt for Luftwaffe under andre verdenskrig. Flyet ble produsert i 2 hovedvarianter, som jagerfly «Schwalbe» (Svale) og som jagerbomber «Sturmvogel» (Stormfugl). Da flyet kom i tjeneste mot slutten av krigen, led tyskerne av en kritisk mangel på drivstoff, erfarne flyvere og strategiske materialer. I tillegg ble tyske flyplasser stadig angrepet av fiendtlige fly. Me 262 ble derfor brukt i altfor liten målestokk til å påvirke krigens gang.
Større innflytelse på flyutviklingen enn på krigens gang
Me 262 sitt banebrytende design hadde innflytelse på flyutviklingen i hele verden i tiden etter andre verdenskrig. Det fløy første gang med jetmotorer 18. juli1942 og regnes derfor som verdens første jetdrevne fly i operativ tjeneste. Vingene var bøyd bakover, noe som var nyskapende og som ga flyet en høy grad av stabilitet ved høye hastigheter. Det ble utviklet fra 1938 og masseprodusert på 1940-tallet. Det ble satt inn i krigsinnsatsen fra juli 1944, men som jagerfly ble det ikke satt inn i større målestokk før i mars 1945, og selv da i beskjedent antall. Et angrep 18. mars viste flyets muligheter: 37 fly ble sendt opp mot 1221 fiendtlige bombefly og 632 eskortejagere. Med et tap av tre fly skjøt de ned 12 bombefly og én jager. Flyet fikk ikke særlig stor betydning under selve krigen: Bare ca. 150 fiendtlige fly ble skutt ned for hver 100. nedskutte Me 262, i tillegg til at mange fly ble ødelagt på bakken. Derimot var flyet sentralt i etterkrigstidens flyutvikling. I 2004 ble det startet en begrenset produksjon av kopier av den originale Me 262 i Seattle, USA.
På tross av at flyet opprinnelig ble utviklet som jagerfly, beordret Hitler at det skulle brukes i rollen som angreps- og bombefly. Denne avgjørelsen ble senere omgjort. Me 262 ble produsert i flere andre varianter, deriblant som to-seters treningsfly (B-1a) og nattjager (B-2a).
På grunn av den lave akselerasjonen var Me 262 svært utsatt når det skulle ta av eller når det kom inn for landing. En god del av Me 262-flyene gikk tapt ved at de ble skutt ned under landing. Metoden ble etterhvert kalt «rottemetoden» blant de allierte pilotene.[1] Tyskerne styrket over tid luftvernet rundt flyplassene, noe som medførte en dramatisk økning i de allierte tapene, og metoden ble etterhvert skrinlagt. Det var spesielt det britiskeHawker Tempest og de amerikanske P-47 Thunderbolt og P-51 Mustang som representerte den største trusselen, da disse kunne komme opp i høye hastigheter og hadde en viss sjanse til å stupe ned mot en Me 262 og skyte den ned.
I 1944, omtrent samtidig med at Me 262 ble satt i operativ tjeneste, kom det britiske jetflyet Gloster Meteor, men dette flyets operasjoner var begrenset til Storbritannia. Disse jetflyene møttes aldri i kamp. Den første luftkampen mellom jetfly skjedde ikke før under Koreakrigen.
