PROFILBARU.COM

Vest Tank-ulykken
Dato	24. mai 2007
Tidspunkt	10:00
Ulykkessted	Sløvåg, Sogn og Fjordane
	Kart
	; Vest Tank-ulykken; 60°50′43″N 5°04′07″Ø

Vest Tank-ulykken, eller Sløvåg-eksplosjonen, er navnet pressen gav til en eksplosjonsulykke som skjedde 24. mai 2007 på Vest Tank (nå Alexela Sløvåg, en del av Alexela) sitt tankanlegg i Sløvåg i Sogn og Fjordane. En av tankene på anlegget eksploderte, og innholdet fra en av nabotankene rant også ut og brant opp.

Begge tankene var fylt med giftige rester etter ulovlig «vasking» (rensing) av koksbensin for salg på afrikanske markeder, og de miljø- og helsemessige konsekvensene av ulykken har vært store. Stoffet som eksploderte var det samme som tidligere hadde tatt livet av rundt 17 mennesker og gjort nesten 100 000 mennesker syke i Abidjan i Elfenbenskysten^[1]^[2] Det har blitt knyttet sterk kritikk til statlige myndigheters håndtering av Vest Tank både før og etter ulykken.

Bakgrunn

Vest Tank

Vest Tank spesialiserte seg på å motta og å behandle såkalt slop, vaskevann fra vasking av tømte tanker på tankskip. Bedriften hadde kun konsesjon til å ta imot slop, begrenset oppad til 175 000 kubikkmeter årlig (tilsvarer omtrent 175 000 tonn.) Slop inneholder 90 % vann og 10 % oljeprodukter. Alle havner som tar imot tankskip har mottaksanlegg for slop.^[1]

Vest Tank inngikk i 2006 en intensjonsavtale med verdens tredje største uavhengige oljetrader, Trafigura, om å ta imot andre typer avfall fra petroleumsproduksjon. Avtalen hadde form av noen notater som aldri ble underskrevet, og det eksisterte aldri noen formell avtale mellom Vest Tank og Trafigura.^[1] Avtalen innebar at Vest Tank skulle ta imot koksbensin fra tankskip, rense den for svovel, for så å laste den tilbake på skipene.^[1] På tross av at Vest Tank ikke hadde konsesjon til slik virksomhet, innlemmet bedriften denne virksomheten i den ordinære driften.^[1]^[2] Siden tok de imot seks tankskip med koksbensin for vasking på anlegget, frem til eksplosjonen. Etter at bensinen hadde blitt vasket fraktet tankskipene til Trafigura denne videre til Alexelas oljeterminal i Paldiski (Estland), hvor det ble tilsatt kjemikalier som høynet oktan-nivået.^[1] (Trafigura er deleier i Alexela.)^[3] Bensin med så lav kvalitet er ikke lovlig å selge i den vestlige verden, og blir derfor solgt i Afrika. Trafigura fraktet bensinen videre til Vest-Afrika, og solgte den der.^[1]^[2] I løpet av syv måneder hadde VestTank da vasket 150 000 tonn koksbensin. I tillegg til disse skipene tok Vest Tank også imot skipet MS «Probo Emu». Dette skipet hadde blitt brukt av Trafigura til å rense koksbensin utenfor kysten av Afrika. Skipet reiste hele veien opp til Gulen for å kvitte seg med avfallet fra denne prosessen etter å bli avvist i blant annet Nederland. Dette fikk både media og myndigheter til å reagere siden Probo Emu var søsterskipet til MS «Probo Koala», skipet som hadde dumpet sitt avfall i Elfenbenskysten og som førte til katastrofen i Abidjan.^[1]^[2] Kystverket og nederlandske myndigheter varslet Statens forurensningstilsyn (SFT) om skipet. SFT valgte å ikke reagere.^[1]

Prosessen som førte til ulykken

Prosessen Vest Tank gjorde kalles for å vaske bensinen. Vann og kaustisk soda tilsettes bensinen og den røres rundt. Svovel og en del andre urenheter binder seg da til kaustisk sodaen og feller ut. Blandingen får så stå og skille seg, og bensinen som legger seg på toppen kan tappes av.^[1] Restene er et lag med vann iblandet en del rester etter prosessen, bunnfallet etter fellingen, og et mellomsjikt med olje og vann som ikke har skilt seg skikkelig.^[1] Vannet tømte Vest Tank ut i fjorden, og restene ble liggende og hope seg opp i tankene på anlegget.^[1] Det ferdig vaskede produktet er en bensin av svært lav kvalitet og med lavt oktannivå (ca. 70). Oktannivået kan heves ved hjelp av kjemikalier.^[1] Bensinen man får ut av dette har et svært høyt svovel-innhold. Den inneholder også en rekke miljøgifter fra de forskjellige stadiene i produksjonsprosessen. I tillegg er det vanlig at det blandes andre typer miljøavfall i denne typen petroleumsprodukter, som en form for ulovlig dumping.^[1] Vest Tank måtte etterhvert fjerne avfallet som hadde dannet seg i bunnen av den ene tanken som ble brukt til prosessen. Det ble forsøkt å nøytralisere dette ved å tilsette saltsyre. Dette førte til at det dannet seg en brannfarlig gass som ble antent av en gnist fra et kullfilter. Trykket fra eksplosjonen fikk også nabotanken (T4) til å sprekke opp, og avfallet som var lagret i den rant ned på eksplosjonsstedet og brant opp der.

Brannen forårsaket en større giftsky som spredde seg langs fjordarmene i retning nord, nordvest og nordøst. Skyen nådde Eivindvik tre timer etter eksplosjonen.^[4]

Etter eksplosjonen

Helseplager og usikkerhet

Nedfallet fra eksplosjonen rammet et område med tilsammen ca. 1000 innbyggere. To uker etter ulykken ble det oppdaget at det var en stor andel av befolkningen i dette området var plaget av sykdom. Disse sykdomstilfellene ble knyttet til lukt fra avfallet. Det oppstod stor utrygghet blant innbyggerne på grunn av koblingen mot katastrofen i Abidjan. Nasjonalt folkehelseinstitutt mente at det var svovel fra dette avfallet som var årsak til helseproblemene, og at dette ville gå over når avfallet forsvant. Befolkningen og Norges Miljøvernforbund har reagert på dette, og de har påpekt at ingen med sikkerhet kan si hva som var i giftskyen fra eksplosjonen. Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus startet en helseundersøkelse av befolkningen i det utsatte området som skulle vare fram til 2013 for å kartlegge sykdomstilfellene. Alexela som overtok ansvaret for det resterende avfallet har hatt store problemer med å bli kvitt det. Avfallet ble lenge stående på bedriften sitt område. Det siste lasset ble fjernet først 994 dager etter eksplosjonen.^[5]

Kritikk mot myndighetene

Helsemyndighetene

Gulen kommune var ikke klar over at de hadde ansvar for håndteringen av denne krisen og det tok lang tid før tiltak ble igangsatt. Det er blitt rettet skarp kritikk imot Norsk folkehelseinstitutt for å ikke ha involvert seg i håndteringen av helseproblemene og støtte kommunen etter sykdomsutbruddet. Da de ulike myndighetene ble samlet til en koordingeringsmøte først en måned etter at helseproblemene ble oppdaget, valgte Folkehelseinstituttet ikke å møte. Folkehelseinsiuttet valgte også senere å vise til at sykdommen var psykosomatisk, noe som skapte sterke reaksjoner hos befolkningen i kommunen^[6].Andre myndigheter er også blitt utsatt for kritikk for manglende støtte i krisesituasjonen som oppstod.^[7] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvar for koordineringen mellom kommunale og statlige myndigheter i krisesituasjoner. Til tross for dette valgte de ikke å støtte kommunen til tross for at det ble gitt klare signaler om at kommunen ikke var i stand til å håndtere situasjonen. Statens forurensningstilsyn valgte heller ikke å bistå kommunen med informasjon og støtte. SFT valgte heller ikke å dele informasjon med kommunen og andre helsemyndigheter om at det var samme stoffet som eksploderte hos Vest Tank som det som drepte ca. 14 mennesker og gjorde rundt 100 000 syke i Elfenbenskysten.^[6]

SFTs regulering av Vest Tank

I tiden etter ulykken kom det frem opplysninger om store mangler ved det statlige kontrollapparatet. Statens forurensningstilsyn (SFT, har nå skiftet navn til Klima- og forurensningsdirektoratet) hadde foretatt tre inspeksjoner i 2003, 2005 og 2006. Under hver inspeksjon ble det oppdaget at bedriften ikke tok representative prøver av hva som ble sluppet ut i havet fra bedriftens sitt renseanlegg. Det ble i tillegg registrert i 2005 at bedriften hadde ubemannet drift etter arbeidstid uten noen form for alarmfunksjon som kunne påvise svikt i anlegget. En kunne risikere at ubehandlet væske kunne renne ut i havet uten at en oppdaget det før dagen etter. Etter hver inspeksjon fikk bedriften frist til å dokumentere hvordan de hadde rettet opp i de avvik som var påvist. Til tross for at Vest Tank ikke kunne vise til tiltak for utbedring av disse avvikene fikk bedriften fortsette sin drift. SFT registrerte også hvilket renseanlegg bedriften hadde. En ekspert i vannteknikk fra SINTEF viser til at dette anlegget i liten grad har vært i stand til å rense for tungmetaller og organiske stoffer som er naturlig i en slik prosess.^[6] På spørsmål i tilknytting til denne problematikken har SFT henvist til at de har registrert at bedriften for det meste har mottatt og oppbevart væske uten å behandle den. Dette til tross for at det er et brudd på Forurensingsloven å ikke behandle mottatt avfall innen ett år.^[6] SFT hadde også fått melding fra Vest Tank om at bedriften over lengre hadde en drift som ikke var i samsvar med deres utslippstillatelse, og at de ville fortsette denne driften. SFT reagerte ikke på dette^[6]. SFT fikk også melding fra Kystverket og Nederlandske miljømyndigheter om mistanke om at Vest Tank var på vei til å motta ulovlig avfall fra skipet Probo Emu. SFT vurderte det slik at de ville føre tilsyn med dette mottaket på neste inspeksjon ved bedriften. På grunn av eksplosjonen ville dette vært en reaksjonstid på minst 7 måneder^[6]. Etter eksplosjonen fikk Vest Tank i oppdrag å selv ta prøver av området for å utrede skadeomfanget. Dette til tross for at SFT hadde liten tillit til bedriften, samt meldingene fra andre myndigheter om ulovlig drift.^[6] SFT har også fått kritikk for at de i etterkant av ulykken fortsatt forholdt seg til bedriftens egne opplysninger angående hva som var på anleggets øvre tankanlegg.^[8] Dette til tross for at Vest Tank hadde blitt anmeldt på en rekke punkter både av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og av SFT selv.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) regulering av Vest Tank

DSB har også blitt utsatt for kritikk i tilknytting til deres regulering av Vest Tank. Direktoratet har ansvar for å gi tillatelser til bedrifter som oppbevarer større mengder brannfarlig væske. Dersom en bedrift vil oppbevare brannfarlig væske over en viss mengde vil den bli underlagt Storulykkeforskriften. Det vil da bli satt strenge krav til sikkerhetstiltak ved bedriften. Da Vest Tank søkte om en utvidelse av sin opprinnelige oppbevaringstillatelse til å gjelde bedriftens øvre tankanlegg ble denne gitt uten at DSB foretok noe form for tilsyn med anlegget i seg selv eller dokumentasjon på utført arbeid. Denne delen av anlegget var ikke involvert i eksplosjonen. Vest Tank hadde da fått tillatelse til å oppbevare opptil 96 millioner liter svært brannfarlig væske uten at DSB vurderte eller bad bedriften vurdere selv om den skulle vært underlagt Storulykkeforskriften. På dette tidspunktet og fram til ulykken var øvre tankanlegg kun utstyrt med to pulverapparat.^[6]

Koordineringsgruppen for Storulykkeforskriften henvendte seg senere til Vest Tank og en rekke andre bedrifter i tilknytting til en revisjon av Storulykkeforskriften. Vest Tank viste da til at øvre tankgård ikke var i bruk og det ble avtalt at bedriften ville bli omfattet av denne forskriften når dette anlegget ble brukt til oppbevaring av brannfarlige stoffer. Senere søkte Vest Tank DSB om tillatelse til oppbevaring av opptil 50 millioner svært brannfarlig væske på øvre tankanlegg over en periode på 6 måneder. Denne tillatelsen ble innvilget uten at Storulykkeforskriften hadde blitt fulgt opp av Vest Tank eller etterlyst fra DSB sin side. Koordingeringsgruppen for Storulykkeforskriften presiserer at de ikke har gitt noen unntak fra denne forskriften^[6].

Kritikk av bruk av internkontroll

Myndighetenes regulerings praksis har fått kraftig kritikk fra blant annet Norges miljøvernforbund og NRK Brennpunkt for bruk av selvregulering av bedrifter som Vest Tank, samt av manglende kontroll av skipsanløp. I dokumentaren Mitt skip er lastet med ble det påvist at ingen av myndighetene som har ansvar for skipstransport kontroller hva skipene er lastet med. Myndighetene kontrollerer kun dokumentasjon som skipene sender inn. Når det gjelder kontroll av selve bedrifter som Vest Tank er det blitt brukt inspeksjoner, men disse fokuserer kun på bedriftenes evne til å regulere seg selv, ikke hvorvidt de faktisk overholder regelverket.^[6] I mars 2010 ble det i en kronikk i Bergens Tidende tatt til orde for en gransking av myndighetenes reguleringsprakis. Dette ble fulgt opp av en leder i avisen.^[9] Dette ble tatt opp av Stortingets kontrollkomite som stilte spørsmål til miljøvernminister Erik Solheim hvorvidt denne reguleringspraksisen er forsvarlig. Det ble vist til at myndighetene nå i større grad fulgte og verifiserte dokumentasjon fra bedrifter. Solheim forsvarte derimot organiseringen av kriseberedskapen i Norge der kommuner har ansvar for alle typer kriser uansett størrelser på både kommunen og på krisen.^[10]

Straffesak mot de involverte

I november 2009 ble det holdt en straffesak mot tre av de involverte i driften til Vest Tank. Leder og eier (styreleder) for anlegget ble begge i tingretten dømt til 18 måneder ubetinget fengsel for brudd på en rekke lovverk og forskrifter. Leder ble på nytt dømt til samme straff i lagmannsretten i mai 2011, mens en anke til Høyesterett ga skjerpelse til to år i januar 2012. En innleid konsulent som var involvert i prosessen ble dømt til 45 dagers betinget fengsel i tingretten, frikjent av flertallet i lagmannsretten, mens saken ble sendt tilbake fra Høyesterett til lagmannsretten. Ny sak i lagmannsretten i 2013 gav fengselsstraff på to år og fem måneder til styreleder og endte med 90 dagers fengselsstraff for konsulenten.^[11]

Forsikringsoppgjøret etter uhellet ble også gjenstand for sak for retten. Dom fra Gulating lagmannsrett forelå 16. februar 2015.^[12] På grunn av bedrageri og unnlatt opplysning om endring av risiko i forbindelse med rensing av koksbensin, ble allerede utbetalt forsikringsoppgjør pålagt å måtte tilbakebetales til forsikringsselskapet, totalt ca 14 mill. kr, samt at ytterligere utbetalinger ikke skulle skje.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ «Mitt skip er lastet med» (video). Brennpunkt. 19. juni 2008. Besøkt 19. oktober 2016.
^ ^a ^b ^c ^d Kjersti Knudssøn, Synnøve Bakke (19. juni 2008). «Vest Tank vasket skitten bensin». NRK Brennpunkt. Besøkt 24. august 2008.
^ «Personlig avtale på 16 mill.». Bergens Tidende. 11. mai 2009. Arkivert fra originalen 30. november 2009. Besøkt 30. juni 2009.
^ «Her gjekk gifta frå Vest Tank». Bergens Tidende. 17. juli 2008. Arkivert fra originalen 26. oktober 2012. Besøkt 24. august 2008.
^ Aleksander Vallestad (11. februar 2010). «Sløvåg-avfall fjerna». NRK Hordaland. Besøkt 19. oktober 2016.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j «Tilsyn uten ansvar» (PDF). Knut Lervåg,masteroppgave, Universitetet i Bergen. 15. mars 2010. ^{[død lenke]}
^ Knut Lervåg (15. mars 2010). «Tilsyn uten ansvar» (PDF). Bergens Tidende. Besøkt 19. oktober 2016.
^ «Blind tillit» (video). Brennpunkt. 25. november 2008. Besøkt 19. oktober 2016.
^ «Tilsyn på liksom». Bergens Tidende. 16. mars 2010. Arkivert fra originalen 22. mars 2010. Besøkt 19. oktober 2016.
^ Knut Lervåg (juni 2010). «Forskningsnotat Tilsyn uten ansvar» (PDF). Uni Rokkansenteret. ^{[død lenke]}
^ Gunnes, G. (8. mars 2013). «Styreleder i Vest Tank dømt til fengsel». TV2.no. Besøkt 13. mai 2015.
^ Dom, Gulating lagmannsrett, LG-2014-39291

Kilder

Trygve Skjold, Kees van Wingerden, Ronan Abvien, Øystein Larsen (6. september 2008). «Ulykkesgranskning etter eksplosjon på Sløvåg Industriområde» (PDF). dsbinfo.no. GexCon. Arkivert fra originalen (PDF) 20. oktober 2016. Besøkt 19. januar 2016.