Varsler blir rundt 24–25 cm lang og veier typisk 48–81 g, men underartene varierer i størrelse.[1]Vingene er rundt 11,4 cm lange og stjerten rundt 10,9 cm hos nominatformen. Nebbet er cirka 23 mm langt, kroket og nesten svart, men blek på undersiden nebbet (selv om omfanget varierer med årstidene). Beina og føttene er gråsort. Fjærdrakten varierer noe mellom underartene, men er i hovedsak ganske lik.[1] Også kjønnene er ganske like, men hunner har mindre hvitt i fjærdrakten (herunder fysisk mindre hvite flekker på vingene).[1] Den generelle fargen på oversida er perlegrå, farga brunlig østover av sitt eurasiske utbredelsesområde. Kinn og hake, samt en tynn og ofte vanskelige å se stripe over øyet er hvite, og en svart maske strekker seg fra nebbet gjennom øyet til øredekkerne. Skulderfjærene er hvite, mens resten av vingen er svart med en tydelig hvit flekk på håndflatebasis. Stjerten er lang og svart med hvite kanter. Undersida er hvit, svakt skjær av grått i de fleste underarter. Særlig brystet er vanligvis mørkere og noen ganger brunere enn resten av undersida, og kan vises som en utydelig bånd mellom den lyse buken og hvit hals. I underarten rundt det nordlige Stillehavet spesielt og hos generelt hos alle hunner andre steder også, kan det være svakt brunaktig striper på brystet.
Leveområde i Norge
Arten hekker i høyereliggende åpne barskoger og myrskoger fra Agder til Finnmark. På Vestlandet fra Stavanger til Stadlandet hekker fuglen sjeldent. Varsleren er også fåtallig rundt Oslofjorden, og i de tre nordligste fylkene hekker fuglen avgrenset til de indre traktene. Varsleren hekker ikke i tett skog. Selv om den aldri er spesielt tallrik, er den en karakterfugl i halvåpne myrfuruskoger med krokete og glisne trær. Fuglen hekker også i rene bjørkeskoger. På Østlandet bruker fuglen også hogstflater med spredte frøtre som hekkebiotop. Vinterstid bruker varsleren område som gir rike vilkår for jakt på smågnagerer og småfugler. Beitemarker i kulturlandskapet, samt buskland rundt våtmarker og fuktenger er trolig de beste vinterområda for varsleren i Skandinavia.
Den norske hekkebestanden av varsler ligger trolig omkring 5 000–10 000 par, mens antallet på overvintrende fugler trolig er færre enn 1 000.
Varsleren bygger et forholdsvis stort reir av kvister og strå i ei busk eller et tre. Reiret blir fora med fine strå og fjær. I mai-juni legger hunnen 4-7 egg, som hunn for det meste ruger sjøl. Ungene blir mata av begge foreldra, og flyr fra reiret etter 19-20 dager.
Føde
Varsleren lever som rovfugl og tar byttedyra på marka. Firfisler, smågnagerer og store insekt er de viktigste byttedyra. Fuglen sitter oppe i et tre og speider etter bytte.
Trekkforhold
Varsleren krever snøbare område slik at den har lett tilgang på smågnagere. I Norge fins overvintrende varslere vanlig fra Rogaland til Østfold. De fleste varslerne drar fra landet til vinteren, og en stor del av de norske fuglene drar til Storbritannia.
Referanser
^abcYosef, R., International Shrike Working Group, Sharpe, C.J., Marks, J.S. & Kirwan, G.M. (2018). Great Grey Shrike (Lanius excubitor). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/60482 on 2 August 2018).
.jpg)
