UEFA-kvalifiseringen til VM i fotball for kvinner i 2011 består av 41 lag fra hele UEFA, uansett nivå, bortsett fra Tyskland, som er vertsnasjon. Etter en utslagsrunde kvalifiserte Frankrike, Norge, England og Sverige seg for VM. Italia, som tapte for Frankrike i første utslagsrunde, vant et B-sluttspill som sikret dem retten til en utslagskamp mot et lag fra CONCACAF om en plass i VM.
Frankrike var det eneste laget som klarte kvalifiseringen etter ikke å ha vært med i 2007, mens Danmark ikke greide å gjenta sin kvalifisering fra 2007. Tre av de fire semifinalistene fra EM 2007 kom med; Nederland ble slått ut etter tap borte for Norge og to uavgjortkamper hjemme.
Trekningen fant sted i Nyon den 17. mars2009. Lagene ble seedet i fem nivåer etter kvalifiseringsresultater i 2007 og 2009, og hver gruppe inneholdt ett lag fra hvert nivå — bortsett fra gruppe 1, som hadde to lag fra det nederste nivået. De åtte best seedede lagene var Danmark, England, Frankrike, Italia, Norge, Russland, Sverige og Ukraina.
Gruppespill
For første gang i VM-historien for kvinner blir kvalifiseringen spilt for samtlige lag som ønsker å delta. Antall lag, 41, er en nedgang på fire lag (Luxembourg, Latvia, Litauen og Færøyene) siden EM-kvalifiseringen i 2009, men en fremgang på fire lag (reelt sett fem, ettersom Tyskland er verter denne gang) siden VM i Kina i 2007.
Gruppespillet startet 15. august 2009 (rett før EM-sluttspillet) og avsluttes 25. august 2010.
Turneringssystem
Hvert lag møtte alle lagene i sin gruppe to ganger, en kamp hjemme og en kamp borte.[1] Vinneren i hver gruppe gikk videre til utslagsrunden. Lagene ble rangert etter poeng; tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort. Hvis to eller flere lag hadde likt antall poeng, ble følgende skilleregler benyttet:
Flest poeng fra kampene mellom lagene som står likt (innbyrdes oppgjør)
Best målforskjell i innbyrdes oppgjør
Flest scorede mål i innbyrdes oppgjør
Flest scorede mål på bortebane i innbyrdes oppgjør
Best målforskjell i alle kamper
Flest scorede mål i alle kamper
Flest scorede mål på bortebane i alle kamper
Fair play-rangering
Om man bare klarer å skille delvis etter regler 1–4, ble disse skillereglene brukt på nytt, men nå med innbyrdes oppgjør mellom de lagene som fortsatt står likt.
De åtte gruppevinnerne gikk til andre runde, et utslagsspill (engelsk play-off) om fem plasser i VM. Fire av lagene blir klare etter en utslagsrunde; de fire taperne i utslagsrunden kjemper om å møte et lag fra CONCACAF om en plass i VM.
For å kåre en vinner i utslagsrunden ble målene fra de to kampene lagt sammen; har lagene like mange mål vant det laget som har scoret flest mål på bortebane. Om lagene fortsatt sto likt ble det spilt 2 × 15 minutter ekstraomganger, og var lagene fortsatt likt både i antall mål og mål på bortebane, ble vinneren avgjort i straffesparkkonkurranse.
Seeding
Den første utslagsrunden ble seedet etter UEFA-koeffisienter. Her telte også poengene fra EM-kvalifiseringen 2009. Koeffisienten var antall poeng delt på antall kamper. De åtte kvalifiserte lagene ble delt i to nivåer med fire lag i hvert, og hver kamp besto av ett lag fra hvert nivå.
Norge vant 3–0 sammenlagt og kvalifiserte seg for VM.
B-sluttspill
De fire taperne ble trukket i et nytt sluttspillstablå. Italia vant etter seire over Ukraina og Sveits, og gikk dermed videre til interkontinental kamp mot ett lag fra CONCACAF om den siste mulige VM-plassen.
Første semifinalekamp ble spilt den første helgen i oktober, med returkamp onsdagen eller torsdagen etter. Åpningskampen av finalen i B-sluttspillet ble spilt fjerde helg i oktober, og andre kamp onsdagen og torsdagen etter.
