Un-American Activities Committee (HCUA) eller House Un-American Activities Committee (HUAC) eksisterte mellom 1938 og 1975. Dette var en granskingskommisjon som ble opprettet av Representantenes hus i USA.
I 1969 endret Representantenes hus komiteens navn til House Committee of Internal Security. Da de avskaffet hele komiteen i 1975, etter 37 års omfattende aktivitet, ble alle gruppens funksjoner i stedet overført til justiskomiteen i Representantenes hus.
Komiteens anti-kommunistiske undersøkelser blir ofte forvekslet med de samme etterforskningene og høringene som ble gjennomført av Joseph McCarthy. McCarthy, som var en amerikansk senator, hadde ingen direkte befatning med denne komiteen. McCarthy ledet undersøkelser angående kommunisme og anti-amerikanske meninger av en gruppe som ble ledet av det amerikanske Senatet. Denne gruppen undersøkte også tyske, så vel som bolsjevikiske elementer som fantes innenfor USAs grenser.
Komiteen var opprinnelig opptatt med å undersøke pro-tyske sympatier i den amerikanske brennevin-industrien. Etter første verdenskrig ble den tyske trusselen kraftig minsket. Fra og med november 1918 begynte komiteen å undersøke den kommunistiske bolsjevismen. Bolsjevismen hadde dukket opp som en trussel etter den russiske revolusjonen i 1917. Utvalgets høring når det gjaldt bolsjevikisk propaganda ble gjennomført fra 11. februar til 10. mars 1919, og hadde en avgjørende rolle i å konstruere et bilde av en radikal trussel mot USA i mellomkrigstiden.
Kongressmann Hamilton Fish III var en glødende anti-kommunist. Han foreslo den 5. mai 1930 å opprette en komité for å etterforske kommunistiske aktiviteter i USA. Dette resulterte i en komité, kjent som Fish-komiteen, som foretok flere omfattende undersøkelser av mennesker og organisasjoner som mistenktes for å være involvert i, eller støtte kommunistiske og «anti-amerikanske» aktiviteter i USA. Blant denne komiteens mål var blant annet American Civil Liberties Union og den kommunistiske presidentkandidaten William Z. Foster. Utvalget anbefalte å gi USAs justisdepartement mer myndighet for å undersøke amerikanske kommunister og anti-amerikanske tendenser, og de anmodet om styrking av lover om innvandring og deportasjon, som skulle holde kommunistene ute av USA.
Fra 1934 til 1937 var et nytt utvalg, kjent som McCormack-Dickstein komiteen, autorisert til å etterforske nazistisk propaganda og visse andre propaganda-aktiviteter. Komiteen ble ledet av John W. McCormack og Samuel Dickstein, som holdt offentlige og private høringer i seks byer, de avhørte hundrevis av vitner og samlet inn vitnesbyrd som fylte over 4300 sider. Mandatet deres var å få «informasjon om hvordan utenlandsk samfunnsnedbrytende propaganda kom seg inn i USA og hvordan anti-amerikanske organisasjoner klarte å spre dette innenfor USAs grenser».
I 1946 vurderte utvalget å åpne en etterforskning av den høyreekstreme organisasjonen Ku Klux Klan, men de bestemte seg for ikke å gjøre dette fordi KKK ble regnet som en gammel amerikansk institusjon, og de regnet det derfor som usannsynlig at de hadde kommunistiske tendenser. I stedet for å undersøke Klanen, konsentrerte HUAC seg om å undersøke muligheten for at det amerikanske kommunistpartiet hadde infiltrert Works Progress Administration, inkludert deres prosjekter Federal Theatre Project og Federal Writers 'Project. I perioden 1965-1966, derimot, gjennomføre komiteen likevel en gransking av Ku Klux Klan sine aktiviteter, under ledelse av styreleder Edwin Willis.
Komiteen gjennomførte også en kort undersøkelse av interneringen av japanske amerikanere som bodde på vestkysten under den andre verdenskrig. Undersøkelsen var først og fremst opptatt av sikkerheten rundt leirene, japanske ungdomsgjenger som angivelig opererte inne i leirene, spørsmål angående matforsyningen til de internerte, og utslipp av de internerte japanerne. Med få unntak var alle medlemmene av komiteen støttende til interneringen under krigen.
I 1947 holdt komiteen det gående med høringer, som gikk over ni dager, om påstått kommunistisk propaganda og innflytelse i filmbransjen i Hollywood. De som nektet å svare på spørsmålene om kommunisme fra komiteen ble anklaget for å vise forakt for Kongressen, og de ble derfor svartelistet av hele den amerikanske filmindustrien.
Til slutt var mer enn 300 artister, inkludert styremedlemmer, kommentatorer på radio, skuespillere og spesielt manusforfattere, boikottet av studioene. Enkelte skuespillere, slik som Charlie Chaplin, forlot USA for å finne arbeid og bosted i andre land. Andre fortsatte å skrive, men enten under pseudonym, eller de brukte navnene på kollegaer. Bare om lag ti prosent av de som ble svartelistet av bransjen lykkes med gjenoppbyggingen av en karriere innen den amerikanske underholdningsindustrien senere i livet.
I kjølvannet av senator McCarthys undergang, begynte HUAC en gradvis nedgang fra slutten av 1950-tallet. I 1959 ble denne komiteen fordømt av tidligere president Harry S. Truman, som uttalte at organisasjonen var «den mest u-amerikanske ting som finnes i USA i dag». I mai 1960 holdt komiteen flere høringer i rådhuset i San Francisco, som førte til det beryktede "opprøret" den 13. mai, da byens polititjenestemenn brann-spylte protesterende studenter fra Berkeley-universitetet, Stanford, og andre lokale høyskoler. Flere av studentene ble alvorlig skadet på grunn av politiets røffe behandling.
Kjente medlemmer
I de ulike fasene av komiteens eksistens ble den ledet av:
Andre kjente medlemmer var:
