McCarthy var senator for Wisconsin i perioden 1947 til 1957. I løpet av denne perioden ble McCarthy kjent for sine aggressive kampanjer imot kommunister og antatte kommunistsympatisører. Spesielt pressefolk, politikere og folk i film- og underholdningsbransjen og i det militære var utsatt. Kampanjen gav opphav til betegnelsen mccarthyisme. Flere amerikanske kommunistsympatisører mistet jobben, og noen valgte å rømme landet, blant andre Charlie Chaplin.
Det var altså et faktum at det fantes et mindre antall personer i høye stillinger med kommunistiske sympatier som var villig til å utlevere informasjon til Sovjetunionen. McCarthy førte imidlertid jakt på personer også i lavere stillinger, med svært begrenset – eller endatil ingen – kontakt med kommunismen.
McCarthy var allerede blitt en nasjonal berømthet da han i en tale i 1950 påstod at han hadde en liste som inneholdt navn på kommunister i utenriksdepartementet. Han kunne imidlertid ikke framlegge bevis for noe av dette. Etter at hans metoder var blitt offentlig kjent gjennom en tv-sendt senatshøring i 1954, vedtok senatet med stort flertall en fordømmelse av McCarthy.
Bakgrunn og utdannelse
McCarthy ble født på en gård i landsbyen Grand Chute i Wisconsin. Hans ene bestemor var fra Tyskland og hans tre øvrige besteforeldre fra England. Begge foreldrene var født i Wisconsin. McCarthy studerte ingeniørvitenskap og jus, og ble advokat i 1935. I 1936 stilte han som Demokratenes kandidat som distriktsanklager, men tapte. Han ble imidlertid valgt til distriktsdommer i 1939, som den yngste dommer i Wisconsins historie.
I 1944, mens han enda var i aktiv militærtjeneste, satte han i gang en kampanje for å bli nominert som republikansk senator for Wisconsin. Han rakk ikke opp.
I april 1945 gikk han tilbake i de siviles rekker og ble gjenvalgt til dommerembetet. Samtidig startet han en betydelig mer velorganisert kampanje fram mot senatsvalget i 1946 da han utfordret republikaneren Robert M. La Follette i primærvalget. McCarthy fikk støtte fra den lokale partiorganisasjonen, og han vant nominasjonen med knapp margin. I selve valget slo han demokratenes kandidat, Howard J. McMurray.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-McCarthy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abMunzinger Personen, oppført som Joseph R. McCarthy, Munzinger IBA 00000003223, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abGran Enciclopèdia Catalana, oppført som Joseph Raymond McCarthy, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041612[Hentet fra Wikidata]