Da Vestfoldbanen (daværende navn Grevskapsbanen) ble åpnet i 1881 lå Tønsberg stasjon ved byfjorden, like sør for dagens Slottsfjelltunnelen. Tunnelen, som i dag er veitunnel, var i 1881 Norges lengste jernbanetunnel. Sporet inn til Tønsberg var et sidespor, noe som førte til at togene enten måtte rygge inn eller ut av stasjonen. Allerede i 1894 ble det vurdert alternative ordninger for Tønsberg stasjon. Da Tønsberg-Eidsfossbanen åpnet i 1901 hadde man behov for en jernbanelinje helt ned til havneområdet. Dette er en av årsakene til at denne banen ikke benyttet den eksisterende stasjonen, men en nybygget stasjon på Knapløkken. Det er denne stasjonen som senere ble den nåværende Tønsberg stasjon.
Stortinget besluttet i 1910 å lage en jernbanesløyfe i Tønsberg slik at togene ikke måtte snu. Det ble besluttet at de to jernbanelinjenen skulle ha en felles stasjon på Knapløkken. Fellesstasjonen og jernbanesløyfen ble tatt i bruk 1. oktober 1915.
Deler av Tønsberg sentrum 1949, med jernbanestasjonen øverst til venstre i bildet
Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
Slottsfjellet, landemerket i byen, med jernbanestasjonen et stykke bak. Flyfoto fra 1957.
Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
Tønsberg med stasjonsområdet og jernbanelinjene inn i Jarlsbergtunnelen gjennom Frodeåsen foran i bildet. Tunnelen åpnet i november 2011. Bildet er tatt samme vår.
Foto: Bernt Rostad
I dag
Nordfra gikk Vestfoldbanen tidligere i en stor sløyfe sørøstover rundt byen for å komme inn på stasjonen. Tønsberg kommune vedtok sommeren 2002 å fjerne denne sløyfen og omgjøre stasjonen til en sekkestasjon som Kristiansand stasjon, det vil si at togene kjører inn og så ut igjen i motsatt retning, i stedet for å kjøre rett gjennom stasjonen som ved de fleste stasjoner. Jernbaneverket protesterte mot dette vedtaket og påpekte at å vende tog tar tid som vil legge på omtrent ti minutter i reisetid.[2] Lokalpolitikere ønsket imidlertid ny debatt om saken.[3]
Da Jarlsbergtunnelen ble åpnet 2011, var sporene blitt lagt om slik at trafikken på jernbanesløyfen ble flyttet fra avsnittet Barkåker–Tønsberg til avsnittet Tønsberg–Sem. For passasjerer nordfra fikk dette samme innvirkning på reisetiden som en sekkestasjon ville hatt; sløyfen rundt byen ble fra samme tidspunkt tatt i bruk for sydgående tog.
Sikkerhetsmessig er stasjonen en grensestasjon. Dette betyr at den oftest er betjent av togekspeditør. Når stasjonen er ubetjent er kryssinger eller forbikjøringer ikke mulig.
Bildegalleri – stasjonen i 2011 og 2015
Tønsberg stasjon 11. november 2011. Åpningen av Jarlsbergtunnelen feires med partytelt og nytt togsett ved plattformene.
Foto: Bernt Rostad
Tønsberg stasjon sett fra spor 2 med «buss for tog» på parkeringsplassen og Slottsfjellet i bakgrunnen
Foto: Fordreid panoramabilde, oktober 2015
Tønsberg stasjon med Narvesen-kiosk, varmestue for busspassasjerer og annet.
Foto: Fordreid panoramabilde, oktober 2015
Det meste av den gamle stasjonsbygningen ble beholdt da en utvidet og bygde om stasjonsområdet med overbygg og annet.