Da Karl den store omgjorde Frankerriket til et «nytt romerrike» i år 800, innførte han det romerske ørnesymbolet. Han fikk hengt opp en ørnefigur i sitt palass i Aachen som fortsatt fantes på Henrik IVs tid. Det tysk-romerske riket eksisterte til 1806. Ørnen som fyrsters og staters våpenskjold har gjennom historien vært brukt og utformet på mange måter, både i tyske stater og i andre land.
Det tyske riksvåpenet med sitt nåværende innhold ble innført med Weimarrepublikken i 1919 etter forslag fra president Friedrich Ebert. Dagens formvariant av republikkens enkle ørnefigur kom 1928 og var i bruk til 1933 da Hitler og nazistene kortvarig gjeninnførte keisertidens symboler og fra 1935 valgte den moderniserte partiørnen med hakekors som eneste nasjonalsymbol. Weimarrepublikkens våpen ble tatt i bruk igjen i 1949. Flere moderne utforminger av ørnevåpenet er i bruk av forskjellige statsorganer, for eksempel Forbundsdagen. De forskjellige grafiske utformingene skiller seg fra hverandre, men er likevel heraldisk sett det samme våpenet.
Weimar-republikkens riksvåpen hadde det samme innhold som her i vår tids utforming.
Riksvåpen i den nasjonalsosialistiske tiden 1933–1945. Nazistenes partiørn med hakekors ble innført som eneste nasjonalsymbol i Hitlers diktatur fra 1935. Riksørnen kom i en mengde formvarianter, både for forskjellige organisasjoner og for statens sivile og militære maktapparat.
.svg)
.svg)
.svg)
