Troll (bil)

Troll
Bil nr. 1
Etablert		1956
Opphørt		1958
Hovedkontor		Lunde, Norge
Land		Norge

På utstilling i Lunde

Troll var et norsk bilmerke produsert av Troll Plastkarosseri og bilindustri i Lunde i Telemark mellom 1956 og 1958. Da selskapet ble avviklet var det fremstilt fire eksemplarer.^[1]

Troll ble bygget på en modifisert Gutbrod Superior-ramme, med en Gutbrod 700 cm³ totaktsmotor, påmontert et norskbygget karosseri av glassfiberarmert polyester. Karosseriet var fremstilt ved hjelp av former fra Hanns Trippel, fra tidlig i 1950-årene. Bilen var utstyrt med en tretrinns girkasse fra Hurth.

Glassfiber var et relativt nytt materiale sent i 1950-årene, og fordelene var mange. Det kunne ikke ruste, Troll ble 130 kg lettere enn en tilsvarende bil i metall, og produksjonen ville være betraktelig enklere – og dermed billigere. Ideen bak Troll var å bygge verdens første masseproduserte glassfiberbil utenfor USA, hvor Chevrolet bygget sin Corvette av materialet. I Europa var det bare Volvo med Volvo P1900 og Jensen med Jensen 541 som eksperimenterte med glassfiber. Disse var ikke beregnet for masseproduksjon. I DDR var AWZ P70 'Zwickau' i produksjon fra 1955, men karosseriet til denne var laget av duroplast.^[2]

Historien

Begynnelsen

Ingeniør Per Kohl-Larsen fikk tak i formene til bilen i Tyskland, fra bilkonstruktør Hanns Trippel som sto bak designet. De lokale myndighetene i Lunde i Telemark ønsket det nye foretaket velkommen, og stilte til rådighet gratis lokaler. Foretaket fikk også et rentefritt lån på kr. 25 000 fra kommunen.^[3] Den tyske ingeniøren Bruno Falck flyttet til Lunde fra Tyskland for å arbeide videre med produksjonen.^[4]

Den første Troll-bilen ble presentert for pressen den 6. november 1956. Den var ikke helt ferdig, men chassis og karosseri var ferdig. Bilen kunne ikke kjøres, og dette eksemplaret ble senere benyttet som en prototype, som fikk mange endringer senere, under testing.

Både norsk og utenlandsk presse viste stor entusiasme for prosjektet, og bilen ble sammenliknet med merker som Porsche, Citroën og Saab.

Vinteren 1956/1957 var den første bilen ute på veiene, med prøveskilter.^[5][6] Den første kunden fikk bilen levert 1. mai 1957.

Produksjon og avvikling

Etter hvert som utviklingen av bilen fortsatte måtte Kohl-Larsen jobbe hardt for å få tillatelse av myndighetene til salg av bilen. Han fikk kun lov til å selge 15 biler årlig i Norge uten kjøpetillatelse.^[3][7][5] Kohl-Larsen la derfor planer om å eksportere biler til Tyskland og Danmark. Det var også etterspørsel fra land som Finland og Belgia, og på et tidspunkt var det planer om å bygge 2000 biler i året. Etter hvert sa fabrikken seg fornøyd med en produksjon på ett eksemplar per dag.

I februar 1957 gikk Kohl-Larsen ut i media og fortalte at han hadde inngått en avtale med den svenske Saab-fabrikken om leveranse av både Saab-motorer og andre deler til Troll-bilene.^[8]

Selskapet fikk i starten ikke lov til å selge mer enn 15 biler uten kjøpetillatelse. I tillegg fikk de ikke tak i nødvendig kapital for å starte masseproduksjon, og da myndighetene gjorde det klart at de aldri kom til å støtte Troll-produksjonen forlot alle potensielle investorer prosjektet. Dermed ble selskapet avviklet tidlig i 1958, med kun fire fullførte eksemplarer av Troll. Selskapet gikk ikke konkurs, som det har vært hevdet.^[9]

Lotterigevinster

Høsten 1956 skrev Nordisk Tidende, en norskspråklig avis som ble utgitt i USA, at stortingsrepresentant Bernt Ingvaldsen ville bli eieren av den første Troll-bilen, og at bilen snart ville være leveringsklar.^[10] Men ifølge presseoppslag i mai 1957 ble de tre første bilene som ble produsert i Lunde, donert som lotterigevinster, ifølge datidens aviser. Bil nr. 1 ble ifølge disse oppslagene forært til Det norske studentersamfunds lotteri, og de to neste skulle gis til lotteriene til henholdsvis Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors.^[11]

Produserte biler ^[12][13]

• Bil nr. 1 (understellsnummer i register 71515E, chassisnummer 71692) tilhører Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Lillehammer. Kjennemerke K-11576. Det understellsnummeret finnes ikke på bilen som står utstilt, og kjennemerket er feil. Det riktige er K-12576.^{[trenger referanse]}
• Bil nr. 2 (understellsnummer i register VND. 1165, chassisnummer 71691) 1956-modell, er i privat eie i Norge. Kjennemerke E-106.
• Bil nr. 3 (understellsnummer i register T-3-71.693, chassisnummer 71693) eies av Norsk Teknisk Museum. Uregistrert. Denne bilen er noe ombygget.
• Bil nr. 4 (understellsnummer i register og chassisnummer 71694) er i privat eie i Norge. Kjennemerke H-28794.

En femte Troll-bil?

Det har vært diskutert hvorvidt det har eksistert en bil nr. 5, og hvor denne har blitt av.

Det finnes bilder av en Troll med bensinpåfylling i venstre bakskjerm. Ingen av de eksisterende bilene har påfylling der, og dette har vært tolket som at en av bilene har vært sporløst forsvunnet. I boken "Drømmen om Troll" (Paal Kvamme, 2019) kom det frem at en av bilene ble påkjørt bakfra i 1957, og deretter ble hekken ble kappet av og erstattet av en ny glassfiber-hekk.

Da det våren 1958 ble klart at produksjonen på Troll-fabrikken var innstilt for godt, uttalte ingeniør Bruno Falck til media at det fantes fem Troll-biler «i mer eller mindre kjørbar stand», og at det var Kohl-Larsen som hadde den femte bilen.^[4] Men i forbindelse med en rettssak i 1961 ble det imidlertid opplyst at det var produsert totalt fire biler, pluss en halvferdig bil som havnet på loftet.^[14]

Aspheim-bilen

Etter avviklingen av produksjonen i Lunde ble deler av produksjonsmateriellet solgt på auksjon. Dette omfattet blant annet støpeformer, karosserideler og chassisdeler. Disse delene skulle etter hvert bli til det man antok var den sjette trollbilen, men som egentlig var den femte.

Harald Aspheim, en ung bussjåfør, kjøpte opp deler fra Troll-produksjonen. Han bygde sin egen Troll, som ble registrert i 1961. Et særtrekk ved denne bilen er at dørene er hengslet i fremkant, slik som er vanlig på moderne biler idag. Dette var blant annet grunnet at Aspheim manglet støpeformer til passasjerdøra. Bilen eies og vedlikeholdes i dag av foreningen Street Cars Lunde.

Smørekoppen-bilen

Smørekoppen Engineering, en studentgruppe tilhørende linjeforeningen A/F Smørekoppen ved NTNU i Trondheim, startet høsten 2016 et prosjekt som i løpet av to år skulle bli til det som noe feilaktig kalles Troll 7.^[15] Studentgruppa er kjent for å bygge særegne og utradisjonelle kjøretøy. Prosjektet startet opp under ledelse av Håvard Teigen, barnebarnet til Harald Aspheim.^[16] Det var ulike ideer for hva gruppen skulle ha som et prosjekt, men etter Teigen fortalte at farfaren fortsatt satt på de originale støpeformene til Troll-bilen så falt valget på det.^[17]

I samarbeid med universitetet og lokalt næringsliv, skaffet Smørekoppen Engineering finansiering og nødvendig støtte til å starte produksjon av karosseri og rammeverk. Det ble besluttet at Troll 7 skulle bygges opp på chassiset fra en VW boble fra 1967.^[15] Det ble besluttet at bilen skulle lages som en kabriolet-versjon, ettersom de manglet støpeformen for taket.^[16] Våren 2017 startet arbeidet med å støpe glassfiberkarosseri med god støtte fra bedriftene Selfa og Mal proff. Det neste året gikk så med på å bygge og tilpasse rammeverk, karosserideler, motor og interiør. I ukene før påske i 2018 ble bilen lakkert. Troll 7 ble offisielt presentert 25. april 2018. Sommeren 2018 ble bilen vist flere steder på Østlandet. Bilen ble også vist på Oslo Motor Show 26.-28. oktober 2018.

Ukomplette biler

Et ukomplett karosseri eksisterer i tillegg til de komplette bilene.^[18][19]

Motor^[20]

• 663 cm³ totakters rekkemotor med to sylindre, bygget av tyske Gutbrod, med Bosch bensininnsprøytning.
• 30 HK
• Toppfart: Ca. 115 km/t (Gutbrod Superior 700)
• Bensinforbruk: 0,7 l/mil

Det var planer om å bytte til en Saab-motor,^[8][21] men dette ble aldri gjennomført.^[22]

Dimensjoner^[23]

• Lengde: 3,85 m
• Bredde: 1,51 m
• Høyde: 1,29 m
• Vekt: 700 kg
• Akselavstand: 2 150 mm
• Sporvidde: 1 200 mm

Se også

• Bilmerker produsert i Norge
• Norsk Bilproduksjon AS
• Bilrasjonering

Referanser

1. Kvamme (2019) side 114
2. Oswald (1998) side 48
3. ^ «Utlandet interessert i den nye plast-bilen». Haugesunds Avis. 19. oktober 1956. «Foreløpig er det lagt ned et umenneskelig slit og 150 000 kroner i planene. Lunde kommune har på sin side gitt fabrikken gratis lokaler og et rentefritt lån på 25 000 kroner. Fra departementets side har man fått tillatelse til å ta hjem motorer til 15 biler foreløpig.» 
4. ^ «(Intervju med ingeniør Bruno Falck)». www.nb.no. Dagbladet. 5. april 1958. Besøkt 6. november 2021. «Det er i dag fem norsk-produserte Troll-biler i mer eller mindre kjørbar stand her i landet (---) Den femte bilen har Kohl-Larsen selv.» 
5. ^ «Den norske "Troll"-bilen på Sandefjordsvisitt». Sandefjords Blad. 4. januar 1957. 
6. «Norskbygd bil på prøvetur.». Sogn og Fjordane. Sogndal. 12. desember 1956. 
7. Toldnes (2018) side 329
8. ^ «Saab-motorer til Troll-bilen». Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960). 15. februar 1957. 
9. "Drømmen om Troll", Paal Kvamme (2019) side 104
10. «Norskbygget bil er snart klar for salg». Nordisk Tidende. USA. 1. november 1956. «Lages i Telemark, kommer på 15,500 kroner. Den første til stortingsmann Ingvaldsen.» 
11. «Norskbygde biler til 3 lotterier». Arbeiderbladet. Oslo. 6. mai 1957. 
12. Norsk Motor Veteran 7B/2015
13. "Drømmen om Troll", Paal Kvamme (2019) side 114
14. «Lederen for Troll-fabrikken ble frifunnet for bedrageri». Oppland Arbeiderblad. Gjøvik. 11. januar 1961. «Troll-fabrikken gikk fallitt like etter nyttår 1958 etter å ha laget fire biler.» 
15. ^ Bævre, Ann Iren (26. april 2018). «Lånte bestefars støpeformer og bygde Troll 7». adressa.no (på norsk). Besøkt 22. februar 2024. 
16. ^ Gundersen, Bjørn Steinar (28. april 2018). «Nå har den norske bilfloppen fått en 2018-modell». NRK. Besøkt 22. februar 2024. 
17. Dalløkken, Per Erlien (21. april 2018). «Troll-bilen ble aldri et norsk industrieventyr - nå har NTNU-studenter bygget bil nummer 7». Tu.no. Besøkt 22. februar 2024. 
18. Norsk Motor Veteran 01/2019
19. Fædrelandsvennen 09.11.1991
20. Oswald (1976) side 445
21. salgsbrosjyre fra fabrikken
22. Kvamme (2019) side 66
23. «Tekniske data». trollbilen.no. Arkivert fra originalen 13. november 2021. Besøkt 6. november 2021. 

Litteratur

• Bertheau, Øistein/Stokke, Christian: Made in Norway? Historien om forsøk på bilproduksjon i Norge. Norsk Teknisk Museum 1991 ISBN 82-90115-24-5 Digitalbok hos Nasjonalbiblioteket
• Haugen, Mass/Kvamme, Paal/Aurlien, Håkon: Bileventyret Troll - om bilen, dens pappa og to eiere i Årbok for Norsk vegmuseum 2020. Statens vegvesen 2020, ISBN 978-82-91130-50-7
• Kvamme, Paal/Valde, Vegar: Trollmenn og askeladdar. Norges kuriøse bilproduksjon . Det Norske Samlaget, Oslo 1999 ISBN 978-82-52155-19-8 Digitalbok hos Nasjonalbiblioteket
• Kvamme, Paal: Drømmen om Troll. Fiasko Forlag, Bergen 2019 ISBN 978-82-303-4118-6
• Larsen, Rolf: I grenseland. Bildrømmer på 1950-tallet. Statens vegvesen 2014 ISBN 978-82-91130-39-2
• Norsk Motor Veteran nr 7B/2015 og nr 2B/2016
• Oswald, Werner: Deutsche Autos 1945-1975. Motorbuch Verlag 1976 (2. Auflagee) ISBN 3-87943-391-7
• Oswald, Werner: Kraftfahrzeuge der DDR. Motorbuch Verlag 1998 ISBN 36-13019-13-2
• Toldnes, Bård: Veivalget. Norsk samferdsel rasjonaliseres 1920-1970. Fagbokforlaget 2018 ISBN 978-82-450-2330-5

Eksterne lenker

• Troll-bilen fra Lunde i Telemark Arkivert 6. april 2016 hos Wayback Machine.
• Senter for norsk bilhistorie – adressa.no Arkivert 3. juni 2007 hos Wayback Machine.
• Smørekoppen Engineerings nettside Arkivert 20. juli 2018 hos Wayback Machine.