Trafikkforsikringsavgift til staten (TFA) er en norsk statlig avgift som følger registrerte kjøretøyer under 7 500 kg, sammen med kravet om gyldig ansvarsforsikring (trafikkforsikring).[1] Avgiften kreves inn av forsikringsselskapene sammen med forsikringspremien på kjøretøyet.[2]
Trafikkforsikringsavgiften beregnes utfra en døgnsats som betales per antall døgn kjøretøyet er forsikret. Døgnsatsen bestemmes årlig av Stortinget og beløpene er i tabellen under [3]
Med hydrogen og brenselcelle.
Årsavgift for motorvogn var en særavgift til statskassen.
Årsavgiften ble pålagt ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften er delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av type kjøretøy. Inndelingen er som følger (satser i parentes):
Forløperen til dagens årsavgift ble innført i 1917 og var opprinnelig ment som et midlertidig tiltak for å skattlegge luksus. Årsavgiften er i dag først og fremst en fiskal avgift, det vil si en avgift som har som eneste formål å gi staten inntekter. Fra 2008 fikk årsavgiften også en miljøpolitisk begrunnelse ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.
Statens inntekter fra årsavgiften utgjorde om lag 8,7 mrd. kroner i 2010.
For kjøretøy over 7500 kg gjelder vektårsavgift.
Fra 1. januar 2018 ble årsavgiften erstattet med trafikkforsikringsavgift[4] som kreves inn av forsikringsselskapene. Den nye trafikkforsikringsavgiften følger ansvarsdekning på trafikkforsikringen og beregnes per døgn et kjøretøy er ansvarspliktig etter Bilansvarslova. Dette i motsetning til årsavgiften som ble beregnet per år.