Tjenestefolk er personer som arbeider i sin oppdragsgivers husholdning, tidligere ofte omtalt som tyende. Byskattelovens § 57 uttrykker så sent som i 1938 at «...husbondsfolk og andre som har lønnede tjenestemenn, tyende eller andre arbeidere i sin tjeneste, er forpliktet til å innsende innberetning om utbetalte lønninger eller godtgjørelser bestående i penger eller andre ydelser eller fordeler til ligningsmyndighetene».[1]
Tjenestefolk var ansatt i husholdninger og hjem for å oppvarte herskapet og utføre de fleste typer praktiske gjøremål som å lage mat, servere, gjøre rent, ta imot besøkende og vise dem til rette og lignende. I norske borgerlige husholdninger var det tidligere relativt vanlig å ha én til to tjenestefolk, som regel jenter fra landsbygden. På gårder var det i tillegg andre typer tjenestefolk som hjalp til, også løsarbeidere til sesongarbeid som innhøsting. På danske storgårder var det malkepiger[2] som melket rekkene med ventende kyr morgen og kveld.
I store husholdninger, for eksempel ved et hoff, kan det være et stort antall tjenestefolk med forskjellige oppgaver, ofte organisert i et omstendelig hierarki. I en del tilfeller vil et medlem av tjenerskapet bære en eller annen form for uniform. Eksempler på spesialiserte funksjoner husholdsarbeidere kan ha, er butler (hovmester), sjåfør, kokk, hushjelp og barnepike.
Gradvis gikk man over til å si «hushjelp» i stedet for «tjenestepike» - til også hushjelpene forsvant fra arbeidsmarkedet.[3] Enslige menn søkte ofte etter en husholderske,[4] til også denne gruppen forsvant. I 1908 var det flere steder mangel på tjenestepiker, mens bare Kristiansund rapporterte mangel på husholdersker.[5]
