PROFILBARU.COM

Borgerlig er et ord som har flere betydninger. Ordet kommer fra borger, en som bor i ‘borgen’, det vil si byen. Borgerskapet er historisk en bestemt samfunnsklasse som står i motsetning til bondestanden; i Norge ble uttrykket borger benyttet om handelsfolk som hadde fått borgerbrev. Senere ble uttrykket i mange land brukt som betegnelse på den klassen som befinner seg mellom «vanlige folk» (bønder og arbeiderklasse) og adelstanden, og som i tillegg til sin tradisjonelle betydning (som handelsfolk typisk med borgerbrev) også består av embedsmenn og akademikere. Borgerlig benyttes også som en kulturell beskrivelse knyttet til denne klassens kultur. I tillegg kan ordet borgerlig bety sivil (som motsetning til kirkelig, eller som angår det private, som i borgerlig/sivil/privat rett, motsatt offentlig rett). I betydningen som sivil kan begrepet også vise til det borgerlige demokratiet, som har samme betydning som liberalt demokrati. Borgerlig er i moderne tid også en beskrivelse brukt om et visst politisk segment, avledet av den eldre betydningen som samfunnsklasse. I opplysningstiden og på deler av 1800-tallet var borgerskapet i stor grad i opposisjon til de konservative standsinteressene – adelen og kirken – og gikk inn for liberale reformer av samfunnet. I ny tid kan borgerlig i politisk forstand betegne de partiene som er videreføringen av 1800-tallet borgerlige klasseinteresser, i første rekke liberale, liberalkonservative og moderat konservative partier. I denne betydningen kan begrepet avgrenses mot arbeiderbevegelsen til venstre, og høyreradikale og høyrepopulistiske bevegelser til høyre; begrepet kan dermed sies å tilsvare sentrum-høyre og den moderate høyrefløyen i moderne politisk forstand. Den moderne politiske betydningen er i en viss grad også knyttet til den kulturelle betydningen beskrevet over.

Politisk betydning

Til tross for at begrepet borgerlig ofte benyttes i den politiske debatt, er det ikke entydig definert. Holdningen til borgerlighet avhenger som oftest av øynene som ser, det vil si av synspunktene til den som uttaler seg om hva borgerlig politikk er. I det norske språket er det i alle fall to forskjellige betydninger. I det franske språket, som i opphavsspråket, er disse to betydningene skilt ved hjelp av to forskjellige ord: Den ene betydningen er samfunnsmedlem, på fransk citoyen/citoyenne. Ordet uttrykker det å være borger i en by eller å være statsborger i et land. Den andre betydningen er knyttet til visse sosiale lag og en viss politisk orientering for middelklassen, på fransk bourgeois (bursjo'a)/bourgeoise. Således er borgerlig som politisk begrep nærmest blitt synonymt med en politisk tilknytning til høyresiden i Norge.

Mange bestrider likevel at alle de som ikke er tilhengere av sosialismen kan kalles borgerlige. Tidligere Høyre-leder Kåre Willoch har for eksempel uttalt at Fremskrittspartiet er populistisk, og derfor ikke borgerlig. Det samme påpekte Lars Sponheim, daværende leder i Venstre, på partiets landsstyremøte i juni 2009.

«Småborgerlig» er etter hvert blitt et til dels negativt ladet begrep (i visse sammenhenger nærmest et skjellsord) som ikke nødvendigvis er politisk relevant. Småborgerskap viser til det lavere borgerskapet, typisk folkeskolelærere, håndverksmestre og så videre.

Ikke-politisk betydning

Borgerlig blir også brukt uttrykkene «å gifte seg borgerlig» (hos notarius publicus) eller «Borgerlig konfirmasjon» (nå: Humanistisk konfirmasjon), da i motsetning til kirkelig konfirmasjon, som i prinsippet kun er for medlemmer av Den norske kirke.

Human-Etisk Forbund arrangerte også Borgerlig navnefest og Borgerlig gravferd frem til navneendringen på alle deres seremonier fra Borgerlig til Humanistisk med landsmøtevedtaket i 2005.^[1]