Tian gao, Huangdi yuan (kinesisk: 天高皇帝远, pinyin: Tiān gāo, huángdì yuǎn) er et kinesisk ordtak som vanligvis oversettes «Himmelen er høy og keieren er langt unna». Det antas at det stammer fra provinsen Zhejiang og er fra Yuandynastiets tid.[1]
En tidlig variant er også fortsatt nokså utbredt: Shan gao, Huangdi yuan (kinesisk: 山高皇帝远, «fjell høy keiser fjern»). Her er det fjellene som er høye, og keiseren langt unna.[2]
Det kan uttrykke en konstatering om at det som bestemmes sentralt i landet, ikke nødvendigvis implementeres lokalt, men det kan også tolkes på mange andre måter, både med positivt og negativt fortegn.
Forbindelsen mellom det kinesiske sentralstyre - hva enten i Nanjing eller i Beijing - og befolkningen har historisk i lange perioder ofte vært svak, med stor regional autonomi og svak lojalitet.[3][4][5][6][7] The proverb has thus come to generally mean that central authorities have little influence over local affairs, and it is often used in reference to corruption.[1]
Hva angår Kina, har ordtaket forskjellig bruk og forskjellige utlegninger. Det kan anvendes om forhold som det å gå over gressplenen når ingen ser det, et barn som er ulydig mot sin far fordi han er langt unna, ulovlig felling av trær, - eller omgå ettbarnspolitikken ved hemmelighold eller andre knep. Uttrykket kan også brukes for å karaktere et område med lovløse tilstander, langt fra lovens lange arm.[8]
Referanser
Autoritetsdata
