Han gikk inn i Nasjonal Samling (NS) i 1938 og ble NS-lagfører i Skien i 1940. Høsten samme år var han aktuell som NS-statsråd i en Quisling-ledet regjering, men han endte opp som «innenriksråd» (omtrent tilsvarende departementsråd) og Albert Viljam Hagelins stedfortreder da denne ble leder for det nyopprettede Inneriksdepartementet som en av Josef Terbovens kommissariske statsråder.[4] Dahl ble i denne stillingen frem til frigjøringen i 1945. Han arbeidet sammen med Ole Vries Hassel blant annet med Kommunalforordningen – NS' omorganisering av norske kommuner etter førerprinsippet. Som en del av arbeidet i Inneriksdepartementet var han også leder for NS' personalkontor, der han hadde som oppgave å følge opp tjeneste- og embetsmenn som gjorde seg skyldig i «NS-fiendtlig opptreden» og få dem skiftet ut med NS-tilhengere.[5][6]
Dahl ble stilt for retten for landssvik i forbindelse med landssvikoppgjøret etter krigen og ble dømt til tvangsarbeid i fem år, inndraging av formue og rettighetstap i ti år. Lagmannsretten fant det formildende at han hadde ivaretatt landets økonomiske interesser i de årene han satt i ledelsen i Inneriksdepartementet.[7]
Referanser
^abVarden, side(r) 9, type referanse dødsannonse, utgitt 25. februar 1997[Hentet fra Wikidata]
^Aftenposten, utgitt 6. juni 1945[Hentet fra Wikidata]
^«Da Quisling arbeidet med planer om en samlingsregjering og 'finansråd' Dahl skulde bli en av fire NS-ministre». Aftenposten, 6. juni 1945.
^«'Innenriksråd' Dahl fungerte ofte som Hagelins stedfortreder : Arbeidet for å nazifisere stats- og kommunalforvaltningen». Aftenposten, 18. januar 1949.
^«Ville omlegge stats- og kommuneforvaltningen». Norges Handels og Sjøfartstidende, 18. januar 1949.
^«'Innenriksråd' Thorleif Dahl idømt 5 års tvangsarbeid». Aftenposten, 1. februar 1949.