Hitler sendte Habicht til Østerrike i 1931 for å lede nazibevegelsen der. Etter å ha blitt kastet ut av landet i 1933 ledet han en nazistisk eksilbevegelse fra München, men etter mordet på Engelbert Dollfuß i 1934 og det mislykkede statskuppet falt Habicht i unåde både hos Hitler og i den østerrikske befolkningen.[2]
I 1939 fikk Habicht en stilling i utenriksdepartementet. Som understatssekretær ble han i april 1940 sendt til Norge for å løse opp i flokene rundt Vidkun Quislings statskupp. Habicht ble raskt skeptisk til Quislings evner, og søkte til Høyesterett for å bedre situasjonen. Etter å ha konferert med Joachim von Ribbentrop fikk Habicht og sendemann Curt Bräuer fullmakt til å forhandle med Høyesterett, og mot Quislings vilje ble kupp-regjeringen erstattet med Administrasjonsrådet den 15. april.[3]
Etter oppholdet i Norge ble Habicht overført til Wehrmacht, der han tilbragte mesteparten av krigen på østfronten. Han falt i strid ved Nevel i 1944.[2]
Referanser
^abAutorités BnF, BNF-ID 17708407s[Hentet fra Wikidata]
^abRees, Philip (1990). Biographical dictionary of the extreme right since 1890, side 169. ISBN 0130893013.
