PROFILBARU.COM

The Edukators
orig. Die fetten Jahre sind vorbei
	Generell informasjon
Utgivelsesår	2004
Prod.land	Tyskland, Østerrike
Lengde	127 min.
Språk	Tysk
	Bak kamera
Regi	Hans Weingartner
Produsent	Hans Weingartner, Antonin Svoboda
Manusforfatter	Katharina Held, Hans Weingartner
Musikk	Andreas Wodraschke
Sjeffotograf	Daniela Knapp, Matthias Schellenberg
Klipp	Dirk Oetelshofen, Andreas Wodraschke
	Eksterne lenker
	IMDb

The Edukators (originaltittel: Die fetten Jahre sind vorbei) er en tysk-østerriksk krimdrama av den østerrikske regissøren Hans Weingartner.

Handling

Filmen handler om tre antikapitalistiske aktivister, Jule (Julia Jentsch), hennes kjæreste Peter (Stipe Erceg) og bestevennen Jan (Daniel Brühl), samt en rik forretningsmann kalt Hardenberg (Burghart Klaußner).

Jule er en servitør som sliter med å betale gjelden på 100 000 euro hun pådro seg da hun kræsjet med Hardenbergs Mercedes-Benz. Etter å ha blitt kastet ut fordi hun ikke kan betale husleien flytter hun inn hos Peter og Jan, som ofte er ute hele natten. Etter at Peter har reist på en ferie til Barcelona avslører Jan at han og Peter pleier å bruke nettene til å bryte seg inn hos rike mennesker for å «oppdra» dem gjennom å flytte på møbler og legge igjen beskjeder som «dine velmaktsdager er over» og «du har for mange penger».

Jule overbeviser en skeptisk Jan til å spontant bryte seg inn i huset til Hardenberg, som viser seg å være på forretningsreise. Under innbruddet begynner de å kysse. Jan lar Jule være alene i noen minutter fordi han ikke vil ødelegge vennskapet med Peter. Mens hun går rundt utenfor huset kommer Jule til å aktivere flomlyset, og begge skynder seg vekk.

Peter kommer tilbake dagen etter, men Jan og Jule forteller ham ikke om innbruddet hos Hardenberg. Jule oppdager snart at hun har mistet mobiltelefonen, og hun og Jan drar derfor tilbake til Hardenbergs hus for å finne den. Rett etter at de har funnet den kommer Hardenberg inn døren, og det oppstår en kamp mellom Hardenberg og Jule. Jan hører det og kommer ned og slår ned Hardenberg. Jule og Jan vet ikke hva de skal gjøre, og ringer Peter for å få hjelp.

De tre klarer ikke å bestemme seg for hva de skal gjøre med Hardenberg, og tar ham med seg til en avsidesliggende hytte som eies av Jules onkel. Mens de prøver å bestemme hva de skal gjøre med fangen oppdager de at Hardenberg på 1960-tallet selv hadde vært en radikaler, ledende medlem av Sozialistischer Deutscher Studentenbund og venn av Rudi Dutschke, før han hadde giftet seg, fått en god jobb og gitt opp sine idealer.

I løpet av filmen blir politiske ideologier og forholdet mellom filmens personer stadig mer sentrale. Det kommer til brudd mellom Peter og Jan på grunn av Jans forhold til Jule, men de forsones, mens Hardenberg finner tilbake til noe av sitt tidligere jeg.

Mot slutten beslutter de tre å kjøre Hardenberg hjem og la ham gå. Hardenberg gir uoppfordret Jule et brev som sletter gjelden hennes og sier at han jo ikke vil ødelegge livet hennes. Han sier også at de ikke trenger å bekymre seg for politiet. Filmen slutter med at Peter, Jan og Jule sover mens en Spezialeinsatzkommandogruppe omringer Peter og Jans leilighet og banker på døren. Filmen forflytter seg så til Jule, som åpner døren og avviser en regjøringshjelp, antagelig på et hotell i Barcelona. Politiet finner leiligheten i Tyskland tom, med beskjeden «noen mennesker endrer seg aldri». De tre stjeler så Hardenbergs yacht, og seiler ut i Middelhavet for å ødelegge signaltårnene på en øy som sender ut en stor del av fjernsynssignalene i Vest-Europa.

Medvirkende

Utmerkelser

Filmen ble nominert til Gullpalmen og mottok den bayerske Filmförderpreis i 2004.

Ved utdelingen av den europeiske filmprisen i 2004 ble Daniel Brühl nominert som beste skuespiller. Filmen vant den tyske filmprisen i sølv for beste spillefilm og Burghart Klaußner vant prisen for beste birolle. Filmen ble også nominert til prisen for beste regi.