Testikkelkreft

Testikkelkreft er en sjelden kreftype som rammer rundt 250 menn i Norge hvert år. Dette utgjør bare ca. to prosent av kreftdiagnosene som stilles på norske menn hvert år. Men mens kreft generelt oppstår oftest hos eldre mennesker, er testikkelkreft oftest diagnostisert hos yngre menn (15-50 år). Ifølge data fra Kreftregisteret utgjør testikkelkreft 44 % av alle kreftdiagnoser i aldersgruppen 15-29 år, og er her den klart hyppigste.

De aller fleste pasienter kan bli helbredet fra testikkelkreft. Det gjelder å starte behandlingen så raskt som mulig for å unngå spredning til andre organer, selv om spredning er sjelden for denne type kreft.^{[trenger referanse]} Behandlingsformer som benyttes er kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. De aller fleste blir behandlet med kirurgi i starten og det avhenger om man har non-seminom eller seminom om man får kjemoterapi eller strålebehandling. Mengden og typen av behandling bestemmes også ut ifra hvor langt spredningen har kommet. Mengden av markør-proteinene AFP og HCG i blod-serum forteller om hvor langt sykdommen kan ha kommet og de er vesentlige for valg av videre behandlingsform.

I de fleste tilfeller av testikkelkreft er det såkalte kjønnsceller, celler som er forløpere til sædcellene, som utvikler seg til kreftceller. I sjeldne tilfeller kan testikkelkreft også oppstå i såkalte Leydigceller og Sertoliceller. Typen som oppstår i kjønnscellene (germinalcelletumor) kan deles inn i to hovedgrupper basert på utseende til kreftcellene, seminomer og nonseminomer. Det er fortsatt ikke klarhet i årsaken til at testikkelkreft oppstår, men forskere har holdepunkter for at det første steget fra normale celler til kreftceller skjer allerede i fosterstadiet, og at en forstyrrelse av hormonbalansen i mors liv kan være av betydning. Det er også en overhyppighet av sykdommen hos menn som har vanskeligheter med å få barn og for menn hvor ikke begge testiklene har kommet helt ned i pungen ved fødselen.

Testikkelkreft kan blant annet avsløres ved å måle hCG-verdiene i blodet.^[1]

I Norge får alle pasienter tilbud om nedfrysing av sæd dersom de skal ha tilleggsbehandling som kan påvirke fruktbarheten.^{[trenger referanse][2]}

Referanser

1. «NORSK SYKKELTALENT FIKK KREFTBESKJEDEN AV DOPINGKONTROLLØR: − TENKTE DET VAR TULL». VG nett. 16. juli 2022. «Under en regelmessig dopingtest hadde kontrollørene funnet stoffet hCG i blodet til Træen. Da syklisten ble gjort kjent med symptomene til testikkelkreft, skjønte han at noe kunne være galt. Selv om den første ultralyden ikke viste noe, steg de såkalte hCG-verdiene ytterligere. Dette indikerte at sannsynligheten for testikkelkreft var ganske stor.» 
2. «Nedfrysing av sæd». LIVIO Oslo. Arkivert fra originalen 31. juli 2022. Besøkt 31.07.2022. «Nedfrysing av sæd er et tilbud til menn som av ulike årsaker ønsker å ha sædceller lagret. For menn som skal gjennomgå medisinsk behandling som kan føre til redusert fruktbarhet, før sterilisering eller andre kirurgiske inngrep som omfatter urinveiene/sædlederne. Personer som ønsker å bevare sædceller før kjønnsbekreftende behandling kan også få frosset ned sæd.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 91 (hjelp)

Eksterne lenker

• Oncolex/testikkelkreft Arkivert 26. august 2012 hos Wayback Machine.
• Kreftforeningen/kreftformer Arkivert 7. juni 2007 hos Wayback Machine.
• Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft