Livmorhalskreft, cervixcancer, er den tredje hyppigste kreftform hos kvinner i aldersgruppen 15-54 år, og den nest hyppigste kreftform hos kvinner under 35 år. I 2012 var det 305 kvinner i Norge som fikk livmorhalskreft, og 68 kvinner døde av denne kreftsykdommen. Overflatevevet i skjeden er plateepitel, som er en relativt solid overflate. I livmoren er det sylinderepitel som er mykere og er egnet til å ta imot et befruktet egg. I livmorhalsen, ytterst i uterinkanalen er en overgangssone mellom de to epitel-/slimhinneformene. I denne overgangssonen kan det oppstå livmorhalskreft. Dette er en av de vanligste kreftformene hos kvinner. Ved å bruke en børste eller/og en trespatel kan det fjernes celler fra overflaten av denne sonen og stryke det ut på en glassplate/objektglass. Dette er en cytologisk prøve, populært kalt kreftprøve.
Det anbefales at kvinner i aldersgruppen 25-69 år tar slik celleprøve hvert 3. år, eller oftere om de har plager fra underlivet.
"Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft" på Kreftregisteret et kontor som kobler folkeregisteret med registrene fra laboratoriene som analyserer slike prøver, slik at alle kvinner i Norge mellom 25 og 69 års alder som ikke har tatt cytologisk prøve i løpet av de siste 3 årene får brev med oppfordring til å henvende seg hos fastlegen for å få tatt prøven.
Livmorhalskreft kommer hovedsakelig av smitte med humant papillomavirus (HPV). Over 99 prosent av livmorhalskreft er forårsaket av HPV. Dette viruset forårsaker også flere andre krefttyper, som kreft i vulva, vagina, munnhule, svelg, endetarm og peniskreft.
HPV er det hyppigst seksuelt overførbare viruset. Omtrent 70-80 prosent av alle seksuelt aktive kvinner og menn blir smittet en eller flere ganger i løpet av livet. HPV kan trenge inn i genene i cellene. Dette kan føre til mutasjoner i DNA, svikt i cellenes vekstregulering og etterhvert celleforandringer og kreftutvikling. Kroppens immunforsvar kvitter seg med viruset i løpet av 6-24 måneder i 90 prosent av tilfellene. Det er vedvarende (persisterende) HPV-infeksjon over tid som øker risiko for celleforandringer og kreft. Det tar vanligvis minst 10-15 år fra HPV-smitte til eventuell utvikling av kreft.
De ulike celleforandringene (forstadier til livmorhalskreft) deles inn etter alvorlighetsgrad. På celleprøve brukes betegnelsen LSIL (lavgradige celleforandringer) og HSIL (høygradige celleforandringer). LSIL brukes ved mindre celleforandringer hvor det blir anbefalt ny celleprøve, eventuelt sammen med HPV-test, etter 6-12 måneder. Ved HSIL er celleforandringene så alvorlige at det anbefales henvisning til gynekolog for kolposkopi (en form for direkte, mikroskopisk undersøkelse av livmorhalsen) og vevsprøve / biopsi / histologisk undersøkelse. Resultatet av en histologisk undersøkelse deles inn i normal, CIN1, CIN2, CIN3 og kreft.
Kvinner med høygradige celleforandringer (CIN2+) i livmorhalsen anbefales behandling med konisering som er et lite kirurgisk inngrep der en liten del av livmortappen opereres bort. Det fjernes en kremmerhusformet bit med spissen nesten inne i uterinhulen og den runde grunnflaten av kremmerhuset som en sirkel rundt mormunnen / åpningen i livmorhalsen. Dette fjerner slimhinnen med celleforandringer og en del underliggende bindevev i livmorhalsen, og slik konisering kan øke faren for spontanabort og tidlig fødsel i senere svangerskap.
HPV-vaksine
Vaksine mot Humant papillomavirus (HPV-vaksine) ble registrert som legemiddel i Norge november 2006. Fra høsten 2009 ble HPV-vaksinen inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet der alle jenter i 7. klasse (12 år gamle jenter) får tilbud om gratis vaksine. HPV-vaksinen gir beskyttelse mot HPV type 16 og 18 som er årsak til over 70 prosent av livmorhalskreft. I tillegg beskytter den mot HPV type 6 og 11 som er årsak til over 90 prosent av kjønnsvorter. Det er beregnet at 80 prosent vaksinedekning vil kunne halvere forekomsten av livmorhalskreft. Siden vaksinen ikke dekker alle HPV-typer anbefales det at også vaksinerte 25-69 år gamle kvinner følger anbefalingene om å ta celleprøve hvert tredje år.
De lengste vaksinestudiene har nå over 10 års oppfølging uten at det er sett avtagende effekt av vaksinen eller langtidsbivirkninger. Det er ikke registrert flere bivirkninger av HPV-vaksinen enn for andre vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet. De første vaksinestudiene omfattet 9-26 år gamle kvinner. Senere er det blitt vist effekt hos 27-45 år gamle kvinner samt hos menn. I Australia er forekomsten av kjønnsvorter hos kvinner under 28 år blitt halvert etter at 70 prosent av jenter / kvinner i alderen 12-26 år har tatt vaksinen. Forekomsten av celleforandringer er også blitt redusert. I Sverige får jenter opp til 18 år gratis HPV-vaksine, og i Danmark gis det gratis vaksine opp til 26 år. I Norge må gutter (uansett alder) og jenter som er eldre enn 12 år betale selv. Fra 2013 har Australia også inkludert gutter i sitt vaksinasjonsprogram for HPV-vaksinen.
