PROFILBARU.COM

Termitter
	Termitter av arten Coptotermes formosanus
	Nomenklatur
	Isoptera
	Populærnavn
	termitter, ; «hvite maur»
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
	Økologi
Antall arter:	over 1 800
Habitat:	særlig savanne; også regnskog m.m.
Utbredelse:	ikke i Norge.; tropiske og subtropiske strøk over hele verden
	Inndelt i
	Hodotermitidae; Kalotermitidae; Mastotermitidae; Rhinotermitidae; Serritermitidae; Termitidae; Termopsidae;

Termitter er en gruppe insekter som ligner på kakerlakker og knelere. De er sosiale insekter i likhet med maur, stikkeveps, honningbier og humler. Til forskjell fra disse tilhører termittene imidlertid ikke ordenen vepser. Termitter fins ikke naturlig i Norge, men har forekommet i importerte møbler og andre treprodukter.

Slektskap

Kakerlakkene er termittenes nærmeste slektninger, og termittene bør trolig regnes som en undergruppe av kakerlakker. Likheten kommer tydeligst frem mellom den alderdommelige termittfamilien Mastotermitidae (kun én kjent art, Mastotermes darwiniensis, fra Australia) og den like gamle familien av trespisende kakerlakker ved navn Cryptocercidae (ni arter påvist). Sammen med kakerlakker og knelere hører termittene hjemme i gruppen Dictyoptera. Disse insektene gjennomgår en ufullstendig forvandling fra nymfer til voksne insekter etter klekkingen. Årevingene, derimot, gjennomgår en fullstendig forvandling. Termitter kalles av og til feilaktig for «hvite maur» eller «termittmaur».

Utbredelse

De fleste termitter hører hjemme i varme strøk. Yttergrensene for den naturlige utbredelsen går omtrent ved 49°N i Nord-Amerika (med forbehold for at forekomster i Canada kan skyldes import med trematerialer)^[1], 45°N i Europa og Asia ^[2], og minst 43°S i Sør-Amerika.^[3]. En tredjedel av artene man kjenner til fins i Afrika. Ca. 10 kjente arter hører naturlig hjemme i Sør-Europa, blant annet Italia, Spania, det sørvestlige Frankrike og Balkan. Noen arter har forvillet seg til områder som Hamburg i Tyskland, Paris, og steder i det sørlige Storbritannia. På de nordligste lokalitetene har de har funnet seg til rette i helårsoppvarmede boliger og har skapt problemer. Forskyvning av utbredelsesområdet mot nord skyldes antagelig både global oppvarming, lokal oppvarming i storbyer, høyere innetemperaturer om vinteren, og mer spredning med økt handel og reisevirksomhet.

Arter av termitter på ulike kontinenter. Enkelte kilder oppgir flere estimerte arter enn angitt her. I tillegg forekommer flere innførte arter innendørs i f.eks. Mellom-Europa.
	Asia	Afrika	Nord-Amerika	Sør-Amerika	Europa	Australia
Estimert artsantall	435	1,000	50	400	10	360

Morfologi

En termitt kan lett skilles fra en maur:

Termittene har ikke den typiske knekken på antennene, som maurene har. Hos maur (og mange andre vepser) er første leddet på antennene, følerskaftet, svært langt. Like etter dette lange leddet har antennene en kraftig knekk. Hos termittene er leddene i antennene av tilnærmet lik lengde.

Termittenes antenner ser derfor mer rette ut.

Ingen «midje» («vepsetalje»). Maurene har en «midje», et tynt ledd mellom brystet og bakkroppen. Termittene har ikke dette tymme leddet, og kroppen er derfor jevn tykk bakover.
Avkommet (nymfene) ser ut som mindre utgaver av de voksne fordi termittene har ufullstendig forvandling.

Samfunn

Konger og dronninger

Termittene har, i motsetning til de sosiale årevingene, også et reproduktivt individ av hannkjønn som kalles konge. Mens årevingenes hanner (droner) dør eller blir drept straks etter paringen, parer termittenes konge og dronninger seg flere ganger gjennom hele livet. Noen ganger kan det også være flere konger og dronninger i et samfunn. Som hos enkelte maur blir dronningen hos termittene en ren «eggleggingsmaskin». Hun kan bli opptil 10 cm eller mer og blir dermed blant de største insektene som finnes. Slike store dronninger er så godt som ubevegelige. Som hos enkelte maur og honningbier kan dronningen legge flere tusen egg i løpet av et døgn. Under gunstige forhold kan derfor et termittsamfunn vokse raskt.

Soldater og arbeidere

De fleste arter har soldater, som forsvarer bolet, og som kan minne om soldatene hos enkelte maur. De er større enn arbeiderne, med et sterkt forstørret hode som ofte har lange, sigdformede kjever. Hos noen grupper («nasute termitter») er soldatene enda mer spesialiserte, og hodet er omdannet til en «sprøyte» med en dyse som kan sprute etsende eller klebrige kjemikalier mot inntrengere. De spesialiserte munndelene gjør at soldatene ofte ikke kan ta næring til seg selv, men må mates av arbeiderne.

Arbeiderne og soldatene er ufruktbare individer, men av begge kjønn, til forskjell fra hos årevingene, der de bare er hunner. Hos noen termittarter kan det imidlertid være soldater av bare ett kjønn. De fleste arbeidere og soldater er blinde, skjønt lys kan registreres direkte gjennom kutikulaen på hodekapselen. Hvis kongen eller dronningen i en sverm dør, er det også noen erstatningsindivider som kan overta. Mens årevingenes avkom er hjelpeløse larver og pupper, deltar termittenes nymfer av begge kjønn ofte også i arbeidet i gruppen. Utviklingsstadiene nymfene gjennomgår, varierer noe fra art til art.

Nye samfunn

Nye samfunn grunnlegges på lignende vis som hos maur, bortsett fra samboerskapet mellom konge og dronning. Termittsamfunn kan grunnlegges på to måter:

Som hos maur finnes vinger bare hos de svermende, kjønnsmodne individene. De flyr av gårde og lander på bakken, og så faller vingene av. Deretter kan man ofte se en hunn prøve å tiltrekke seg hanner. Man kan se hanner og hunner som finner sammen føle på hverandre med antennene. Hvis de finner ut at de skal være sammen, finner de et sted hvor de kan begynne å fostre opp sitt avkom. Både den unge kongen og den unge dronningen tar seg av de første arbeiderne helt til disse overtar arbeidet. I første omgang legger dronningen få egg, og det kan ta tid før det virkelig blir mange individer.
Som hos noen maur og honningbier kan et nytt samfunn også formes ved at en del individer forlater samfunnet og blir selvstendig ved å danne en ny koloni. Dette forekommer for eksempel hos den australske arten Mastotermes darwiniensis.

Termittene er de eneste virkelig sosiale insekter som er diploide, da årevingene er haplodiploide.

Viktig matkilde for andre dyr

Termittene inneholder forholdsvis mye fett og er derfor viktig føde for mange slags dyr. Maurslukere lever, tross navnet, mer av termitter enn av maur. Andre pattedyr som spiser mye termitter er skjelldyr, maurpinnsvin, pungdyr-arten numbat, den spesialiserte hyene-arten jordulv, den asiatiske leppebjørnen og jordsvin. Også sjimpanser er glade i termitter, som de noen steder har lært seg å «fiske» ved hjelp av et gresstrå som de stikker ned i bolet. Noen arter av maur har også spesialisert seg på å overfalle termitt-tuer.

Når de kjønnede individene svermer, blir disse store og fettrike insektene spist av en lang rekke dyr, også av arter som ellers ikke er insektetere. Noen steder blir svermende termitter også brukt til menneskeføde.

Bol

Termittenes bol finnes i et mangfold av former.

Mange arter bygger kjempemessige tuer, som ofte lages av jord som størkner og blir som en slags leire. Disse kan ha forskjellig form. På savannen bygger noen termitter tuer som har noe som ser ut som en høy, tynn skorsten. Andre termitters tuer har flere «tårn» og kan nærmest se ut som små slott eller kirker. Noen arter som bor i regnskoger bygger tuer som har noe som ser ut som markiser som tar av for regnet. Noen arter bor inne i trær.

Akkurat som noen maur gjør, dyrker visse termittarter sopp. En annen forbløffende ting er at noen termittarter kan lage varmeregulering i tuene sine. Kanaler i veggen slipper varme ut, og avkjølt luft mangler aldri i bolet. Termitt-tuene er også bosteder for en rekke ulike dyr som er mer eller mindre knyttet til termittene. Tallrike insekter (blant andre biller og rettvinger) lever som parasitter eller kommensalister i tuene. Større dyr som ikke er direkte knyttet til termittene bor også i tuene, blant andre mange slanger, øgler, manguster og noen fugler som graver ut reirkamre der.

Skadedyr

Termitter lever av dødt treverk og utgjør dermed en stor trussel mot bygninger og andre konstruksjoner laget av tre. De kan også spise papir og på den måten ødelegge biblioteker og arkiver. Skaden er gjerne ikke synlig utenfra fordi disse lyssky insektene nesten alltid beveger seg i ganger under overflaten. En angrepet struktur kan se hel ut fra utsiden, men være helt uthulet inni slik at den smuldrer ved den minste belastning. Det er ventet at termittene vil bre seg nordover som følge av global oppvarming, dermed vil også områdene som er utsatt for termittskader øke.