Tapperhetskorset (gresk: Αριστείο Ανδρείας) var en gresk militær utmerkelse. Den ble formelt innstiftet 13. mai 1913 i forbindelse med den greske seieren i den første Balkankrigen, men tildeling startet ikke før i 1921, da Hellas hadde framgang i krigen mot Det osmanske rike i Lilleasia.[1] Tapperhetskorset ble tildelt for fremragende prestasjoner på slagmarken. Tapperhetskorset rangerte opprinnelig som en orden.[2]
Inndeling
Tapperhetskorset var inndelt i tre grader:
Kommandørkors
Gullkors
Sølvkors
Utforming
Kong Konstantin I med kommandørkorset av Tapperhetskorset om halsen
Ordenstegnet består av et hvitt kors med lyseblå kanter på gull eller sølv. I korsmidten er det plassert en medaljong som viser Sankt Georg som dreper dragen. Medaljongen er omgitt av en laurbærkrans. Korset har en kongekrone på toppen. Baksiden er identisk med forsiden, men medaljongen bærer innskriften «AΞIA» («for fortjenester»).[3]
Korset er opphengt i et bånd med tre lyseblå og to hvite striper. Fargene stammer fra det greske flagget.
Tildeling
Under krigen i Lilleasia mellom 1921 og 1922 ble Tapperhetskorset tildelt militære avdelinger, som fikk sine faner dekorert med utmerkelsen, mens offiserer og underoffiserer ble tildelt gullkors eller sølvkors. Tildeling fant sted inntil krigslykken snudde i 1922.[4]
Da Tapperhetskorset i november 1940 ble gjenopptatt i forbindelse med den gresk-italienske krigen, ble utmerkelsen omklassifisert fra orden til en utmerkelse som rangerte som den fremste blant de greske militære utmerkelser.[5] Tapperhetskorset av 1940 ble rangert etter Tapperhetskorset av 1913 og foran Georg Is orden og Føniksordenen.[6]
Utformingen av Tapperhetskorset av 1940 var identisk med den tidligere utgaven, men båndet ble utstyrt med en bronsespenne med årstallet 1940.[5] I tilfeller der utmerkelsen ble tildelt mer enn en gang, ble båndet utstyrt med en til tre kroner.
Tapperhetskorset av 1940 ble tildelt for mot på slagmarken under den andre verdenskrig, under borgerkrigen fra 1946 til 1949 og under Koreakrigen 1950–1953.[5][7]
Referanser
^Dimitri Romanoff: The orders, medals and history of Greece, Rungsted Kyst: Balkan Heritage, 1987, s. 109.
^John D. Clarke: Gallantry Medals & Decorations of the World, Barnsley: Leo Cooper, 2001, s. 118.
