Georg Is orden (gresk: Τάγμα του Γεωργίου Αʹ) var en greskorden. Den ble innstiftet 16. januar 1915 av Konstantin I av Hellas og til minne om hans far, kong Georg I, og erobringen av nye områder for Hellas. Den ble tildelt grekere og borgere av andre land for innsats for Hellas. Ordenen fikk i 1921 en militær avdeling. Ved overgangen til republikk i 1924 ble ordenen opphevet. Den ble gjeninnført ved gjeninnføringen av monarki i 1935 og igjen avskaffet i 1975 ved etableringen av den demokratiske republikken som fulgte monarkiets fall og diktaturet i årene 1967 til 1974. Kongen var ordensherre. Under monarkiet rangerte Georg Is orden først som nummer to i det greske ordensvesenet, etter Frelserens orden, og før Føniksordenen og Velgjørenhetens orden. Senere ble ordenen plassert som nummer fire, etter Frelserens orden, husordenen Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden og det militære Tapperhetskorset. I 1975 ble Georg Is orden erstattet av Æresordenen.
I tilknytning til ordenen fantes også et minnekors, i to valører: sølv og bronse. Det ble tildelt med sverd til underoffiserer og uten sverd til lavere statstjenestemenn.
Insignier
Ordensstjerne for Georg Is orden
Ordenstegnet for Georg Is orden besto av et hvitemaljert gullkors med utbøyde korsender. Korset var lagt på en oval laurbærkrans i gull. Midtmedaljongen hadde Georg Is kongelige monogram i gull på rød bakgrunn, det hele omgitt av en bord i hvit emalje der innskriften «IΣXΥΣ MOΥ H AΓAΠH TOΥ ΛAOΥ» (folkets kjærlighet min styrke) var plassert. Dette var kongens valgspråk. Baksiden bar årstallene 1863 – 1915 – 1913, det vil si årene for Georg Is regjeringstid og året for ordenens innstiftelse. Korset hadde en kongekrone på toppen. Ved tildeling i den militære avdeling var ordenstegnene utstyrt med korslagte sverd. Ordenstegnene var i utforming identiske for de ulike gradene, men varierte i størrelse. Ordenskorset for laveste grad, sølvkors, var laget i sølv.
Ordensstjernen var i sølv og hadde åtte grupper av tagger. Ordenstegnet med krone var plassert i midten. Ordensbåndet var mørk rødt.
Tildeling
Georg Is orden ble tildelt som belønning for den som hadde utmerket seg i nasjonens tjeneste ved fremragende sivil eller militær innsats. Ordenen supplerte Frelserens orden ved at den ble tildelt flere og for innsats av mindre omfang enn det denne fornemste orden belønnet. Georg Is orden ble tildelt for innsats innen politikk, vitenskap, kunst og kultur, landbruk, handel og skipsfart. Ved innstiftelsen i 1915 ble det satt begrensninger på tildeling til grekere: 12 storkors, 30 storkommandører, 100 kommandører og 300 gullkors. Dette ble i 1960 utvidet til 20 storkors, 60 storkommandører, 200 kommandører og 600 gullkors. Antallet tildelinger av sølvkors var ubegrenset. Det samme gjaldt tildeling av enhver grad med sverd i den militære avdelingen. Ordenen kunne også tildeles utlendinger for fortjenester av Hellas. Slike tildelinger kom i tillegg og ble ikke medregnet i begrensningene på antallet tildelinger for hver grad.
Norske innehavere
Georg Is orden ble også tildelt nordmenn.
Kilder
Dimitris Giannogolou: «Greece» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 630–632.
Dimitri Romanoff: The orders, medals and history of Greece, Rungsted Kyst: Balkan Heritage, 1987.
_-_IMG_4977.jpg)
