Gaston Flosse fra Tahoeraa huiraatira har vært regjeringspresident 1984–1987, 1991–2004, 2004–2005, februar–april 2008 og siden 17. mai 2013
Tahoeraa huiraatira gikk tidlig i 1980-årene inn for økt selvstyre for Fransk Polynesia og ble en ledende kraft i landets politikk. Det økte sin oppslutning fra 23% i 1977, til 30% i 1982 og 40 % i 1986.[4]
I 1984 fikk Fransk Polynesia utvidet selvstyre og en post som regjeringspresident ble innført. Tahoeraa huiraatira og Gaston Flosse dannet regjering fra september 1984 til februar 1987, da Jacky Teuira overtok til partiet tapte regjeringsmakten til utbryteren Alexandre Léontieff i desember 1987. I april 1991 kom Flosse og Tahoeraa huiraatira til regjeringsmakten igjen. Denne gang ble partiet sittende med makten helt til juni 2004.
I valget til Fransk Polynesias forsamling i 2004 fikk Tahoeraa huiraatira 45,7 % av stemmene og flest representanter.[5] Partiet tapte likevel det parlamentariske flertallet og Flosse måtte overlate regjeringsmakten til Oscar Temaru. Etter dette opplevde partiet indre splid mellom kretsen rundt Flosse og yngre og ambisiøse politikere samlet rundt Gaston Tong Sang.[6] Flosse gjenvant i 2007 lederskapet i Tahoeraa huiraatira og Tong Sang brøt ut for å danne sitt eget parti.[7] Tahoeraa huiraatira allierte seg med Temarus Union pour la démocratie mot Tong Sang.[8]
Tahoeraa huiraatira ble ved valget i februar 2008 bare tredje største parti med 17,2 % av stemmene og ti representanter i den folkevalgte forsamlingen. Gaston Tong Sang og alliansen To Tatou Ai'a vant valget med 45,1 % av stemmene og 25 av 57 representanter og med 37,2 % og 20 seter for Oscar Temaru og UPLD.[9] Til tross for det svake valgresultatet kom Tahoeraa huiraatira og Flosse tilbake i regjeringsposisjon mellom februar og april 2008, på bakgrunn av en kortvarig allianse med Temarus UDLP.
Etter dette var Tahoeraa huiraatira ute av regjeringskontorene i flere år. I valget til Fransk Polynesias forsamling i 2013 gjorde partiet det svært godt. Det fikk 45,1 % av stemmene og 38 av 57 mandater.[10] Dermed fikk Tahoeraa huiraatira igjen regjeringsmakt og Gaston Flosse ble på nytt president. Han ble imidlertid i juli 2014 idømt tap av alle politiske verv i tre år og da dette ble effektuert i september samme år ble han etterfulgt som president av partifellen Edouard Fritch. Deretter fulgte det intern strid i partiet og i mai 2015 ble Tahoeraa huiraatira splittet mellom tilhengere av Flosse og Fritch. Tilhengere av Fritch samlet seg i den parlamentariske gruppen Tapura huiraatira slik at Tahoeraa huiraatira tapte majoriteten i Fransk Polynesias forsamling.[11]
Partiemblem
Partiets emblem har en bananklase som det sentrale motiv. Partifargen er oransje og Tahoeraa huiraatira kalles også «det oransje partiet». Partiet forklarer at oransje står for dynamikk, styrke og sikkerhet.[12]
Referanser
^Henningham, Stephen: France and the South Pacific. A contemporary history, North Sydney: Allen & Unwin, 1992, s. 134, 140.
