PROFILBARU.COM

Tadeusz Kościuszko
Født	4. feb. 1746; Mieračoŭščyna
Død	15. okt. 1817 (71 år); Solothurn
Beskjeftigelse	Offiser, ingeniør, politiker, motstandskjemper, helt (Belarus, Polen, USA), soldat, ingeniørgeograf
Utdannet ved	Corps of Cadets
Far	Ludwik Tadeusz Kościuszko
Mor	Tekla Ratomska
Søsken	Anna Kościuszko; Katarzyna Kościuszko; Józef Kościuszko
Nasjonalitet	Polen-Litauen; USA; Frankrike; Sveits
Gravlagt	Skt. Leonards krypt; Zuchwil (indre organ); Polish Museum, Rapperswil (–1927) (hjerte); Kongeslottet i Warszawa (1927–) (hjerte)
Medlem av	American Philosophical Society
Utmerkelser	6 oppføringer Den hvite ørns orden; Kommandørkors av Virtuti Militari; Society of the Cincinnati; Ridderkors av Virtuti Militari; Sankt Stanislaus-ordenen; Ordenen Virtuti Militari
	Signatur
	Tadeusz Kościuszko på Commons

Andrzej Tadeusz Bonawentura Kościuszko (født 4. februar 1746 i Mereszowszczyzna i Polen-Litauen som senere ble del av Belarus, død 15. oktober 1817 i Solothurn i Sveits) var en polsk nasjonalhelt, general og anfører for Kościuszko-oppstanden mot Russland og Preussen i 1794. Han kjempet også i den amerikanske uavhengighetskrigen på George Washingtons side.

Han er blitt hyllet som nasjonalhelt ikke bare i Polen, men også i Belarus, USA og tildels i Litauen.^{[trenger referanse]}

Liv og virke

Bakgrunn

Kościuszko var yngste barn av Ludwik Kościuszko fra Brest. Faren tilhørte den polske landadel.^{[trenger referanse]} Fødestedet Mereczowszczyzna, som senere er blitt avfolket, lå i det daværende vojvodskapet Brest-Litovsk. Sammen med storebroren Józef gikk han fra 1755 på et piaristkollegium i Lubieszów i det daværende vojvodskapet Volhynia.

Kościuszko studerte fra 1765 ved militærhøyskolen Szkoła Rycerska («Rytterskolen») i Warszawa. Ved siden av militære fag lærte han latin, tysk, fransk, jus, økonomi, aritmetikk, geometri og ingeniørkunst. Etter å ha fått et kongelig stipendium kunne han fortsette studiet i Paris fra 1769. Kościuszko studerte da malerkunst (1769-1774) og var dermed utenlands under Polens første deling i 1772 mellom Russland, Preussen og Østerrike. Oppholdet i det førrevolusjonære Frankrike preget hans politiske anskuelser i betydelig grad.^{[trenger referanse]} Således var han preget av mye av opplysningstidens tankegods og var tilhenger av den verdensomspennende bevegelsen for avskaffelse av slaveriet.^{[trenger referanse]}

Amerika

Etter et studieopphold i Dresden ble han rekruttert i Frankrike av Silas Deane og Benjamin Franklin, og ankom Amerika i 1776. Der ble han utnevnt til oberst og sjefsingeniør for «den kontinentale armé». I 1777 ble han knyttet til «den nordlige armé» under Horatio Gates. Han hadde ansvaret for oppføringen av flere befestninger ved den kanadiske grensen, og deltok i slaget ved Ticonderoga og slaget ved Saratoga. Til slutt tjenestegjorde han i «den sørlige armé». I 1783 ble han gitt graden brigadegeneral og amerikansk statsborgerskap av den amerikanske kongressen.

Polen

I 1792 ledet han polske tropper mot den russiske invasjonen i Polen. Polakkene led nederlag mot russerne, og det kom til Polens andre deling. Kościuszko flyktet til Sachsen, men i 1794 kom han tilbake til Polen og ledet den oppstanden som ble oppkalt etter ham. Under slaget ved Maciejowice ble han skadet og kom i russisk fangenskap.

Senere år

Etter å ha blitt løslatt reiste han i 1796 i eksil i USA og senere i Sveits. Han fortsatte arbeidet for polsk uavhengighet, men forgjeves.

Kościuszko ble etter sin død bisatt i Wawel-katedralen i Kraków.

Mount Kosciuszko, Australias høyeste fjell (2228 m.), er oppkalt etter ham. I Philadelphia ligger Thaddeus Kosciuszko National Memorial.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Store russiske encyklopedi^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, BNF-ID 11942955x, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Tadeusz Kosciuszko, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tadeusz-Kosciuszko, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Benezit Dictionary of Artists, «Tadeusz Kosciuszko», Benezit-ID B00100621^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Костюшко Тадеуш, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Q20656366^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Konstantin K. Falkenstein: Thaddäus Kosciuszko. Brockhaus, Leipzig 1827.
Tadeusz Korzon: Kościuszko – Biografia z dokumentów wysnuta (dt. Biographie aus Dokumenten entwickelt). Krakau 1894. Nach wie vor eines der Standardwerke in polnischer Sprache.
Adele Tatarinoff. Tadeusz Kościuszko. s. 343–443.
Heiko Haumann og Jerzy Skowronek (utg.): „Der letzte Ritter und erste Bürger im Osten Europas“. Kościuszko, das aufständische Reformpolen und die Verbundenheit zwischen Polen und der Schweiz. Helbing & Lichtenhahn, Basel / Frankfurt a. M. 1996, ISBN 3-7190-1505-X
James S. Pula: Thaddeus Kosciuszko – The Purest Son of Liberty. Hippocrene Books, New York 1999, ISBN 978-0-7818-0576-6.
Barbara Wachowicz: Nazwę Cię Kosciuszko – Szlakiem bitewnym Naczelnika w Ameryce. Oficyna Wydawnicza RYTM, Warschau 2008, ISBN 978-83-7399-265-8.
Gary B. Nash, Graham Hodges: Friends of Liberty – Thomas Jefferson, Tadeusz Kosciuszko and Agrippa Hull. Basic Books, New York 2008, ISBN 978-0-465-03148-1
Alex Storozynski: The Peasant Prince – Thaddeus Kosciuszko and the Age of Revolution. Thomas Dunne Book, New York 2009, ISBN 978-0-312-38802-7.