Sveits’ kantoner

Kantonene i Sveits er delstater i den føderale staten Sveits. Historisk og fram til midten av 1800-tallet var hver kanton i den daværende konføderasjonen en suveren stat, med sine egne hærer og valutaer. Den nåværende føderale strukturen ble etablert i 1848.

Ifølge konføderasjonsgrunnloven av 1999, er det offisielt 26 kantoner. Ved valg til det øverste kammeret (Ständerat) i konføderasjonsparlamentet og ved avstemninger over føderale initiativ, regner man imidlertid tallet på stater (Stände) som 23. Det er da Unterwalden, Appenzell og Basel som blir regnet for å bestå av to såkalte halvkantoner; Unterwalden består av Obwalden og Nidwalden, Appenzell av Innerhoden og Ausserhoden, mens Basel er satt sammen av Basel-Stadt og Basel-Landschaft.

På 1500-tallet bestod den sveitsiske konføderasjonen av tretten selvstyrte stater. Disse statene ble kalt kantoner (også Stand, før også Ort), og det fantes to ulike typer kantoner: De seks landkantonene og de syv bykantonene. Selv om de teknisk sett var en del av Det tysk-romerske rike, hadde de i praksis blitt uavhengige da sveitserne seiret over keiser Maximilian I i 1499, og ble offisielt anerkjent uavhengige gjennom freden i Westfalen i 1648.

Frem til 1798 var de seks landkantonene demokratiske republikker, mens de syv bykantonene var styrt av byråd. Imidlertid var både land- og bykantonene kontrollerte av små oligarki av velstående borgere. Blant bykantonene var Zürich, Bern og Basel.

Hver kanton har sin egen grunnlov, lovgivende forsamling, regjering og dømmende makt. Alle kantonenes lovgivende forsamlinger er ettkammers parlament, størrelsen varierer mellom femtiåtte og to hundre seter. Noen få lovgivende forsamlinger er generalforsamlinger (Landsgemeinden). De kantonale regjeringene består av enten fem eller syv medlemmer.

Alle oppgaver som ikke eksplisitt tilfaller konføderasjonen ifølge den sveitsiske grunnloven, er oppgaver som hører til kantonene. Kantonene bestemmer selv i hvor stor grad kommunene skal kunne styre seg selv, noe som derfor varierer mye. Størrelsen på kantonene spenner vidt: fra bare 37 til 7 105 km²; folketallet varierer fra 14 900 til 1 244 400.

I kantonale saker, er det direkte demokratiet i form av generalforsamlinger (Landsgemeinde) nå begrensa til kantonene Appenzell Innerrhoden og Glarus. I resten av kantonene blir de demokratiske rettighetene uttrykt ved hjelp av valg. Siden Jura ble opprettet i 1978 har det ikke blitt opprettet noen nye kantoner.

Liste over kantoner

Tabellen nedenfor lister opp kantonene i samme rekkefølge som i konføderasjonsgrunnloven.

Flagg Fork. Kanton Siden Hovedstad Folketall[1] Areal[2] Folketetthet[3] Antall kommuner[1] Offisielle språk
Kantonflagg ZH Zürich 1351 Zürich 1 228 600 1 729 701 171 tysk
Kantonflagg BE Bern/Berne 1353 Bern 947 100 5 959 158 399 tysk fransk
Kantonflagg LU Luzern 1332 Luzern 350 600 1 493 233 107 tysk
Kantonflagg UR Uri 1291 Altdorf 35 000 1 077 33 20 tysk
Kantonflagg SZ Schwyz 1291 Schwyz 131 400 908 143 30 tysk
Kantonflagg OW Obwalden 1291 Sarnen 32 700 491 66 7 tysk
Kantonflagg NW Nidwalden 1291 Stans 38 600 276 138 11 tysk
Kantonflagg GL Glarus 1352 Glarus 38 300 685 51 28 tysk
Kantonflagg ZG Zug 1352 Zug 100 900 239 416 11 tysk
Kantonflagg FR Fribourg/Freiburg 1481 Fribourg 239 100 1 671 141 242 fransk tysk
Kantonflagg SO Solothurn 1481 Solothurn 245 500 791 308 126 tysk
Kantonflagg BS Basel-Stadt [Basel by] 1501 Basel 186 700 37 5 072 3 tysk
Kantonflagg BL Basel-Landschaft [Landskapet Basel] 1501 Liestal 261 400 518 502 86 tysk
Kantonflagg SH Schaffhausen 1501 Schaffhausen 73 400 298 246 34 tysk
Kantonflagg AR Appenzell Ausserrhoden 1513 Herisau[4] 53 200 243 220 20 tysk
Kantonflagg AI Appenzell Innerrhoden 1513 Appenzell 15 000 173 87 6 tysk
Kantonflagg SG St. Gallen 1803 St. Gallen 452 600 2 026 222 90 tysk
Kantonflagg GR Graubünden/
Grischun/Grigioni
1803 Chur 185 700 7 105 26 211 tysk retoromansk italiensk
Kantonflagg AG Aargau 1803 Aarau 550 900 1 404 388 232 tysk
Kantonflagg TG Thurgau 1803 Frauenfeld[5] 228 200 991 229 80 tysk
Kantonflagg TI Ticino 1803 Bellinzona 311 900 2 812 110 244 italiensk
Kantonflagg VD Vaud 1803 Lausanne 626 200 3 212 188 382 fransk
Kantonflagg VS Valais/Wallis 1815 Sion 278 200 5 224 53 160 fransk tysk
Kantonflagg NE Neuchâtel 1815 Neuchâtel 166 500 803 206 62 fransk
Kantonflagg GE Genève 1815 Genève 414 300 282 1 442 45 fransk
Kantonflagg JU Jura 1979 Delémont 69 100 838 82 83 fransk
Det sveitsiske flagget CH Sveits   Bern 7 261 200 41 285 174 2 890 tysk fransk italiensk retoromansk

Fotnoter

  1. ^ a b Den 31. desember 2001 Nasjonalstatistikk
  2. ^ Oppgitt i km²
  3. ^ per km² basert på folketallet i 2000
  4. ^ Setet for regjeringen og parlamentet; setet for kantonsdomstolen er Trogen
  5. ^ Setet for parlamentet er Frauenfeld og Weinfelden

Tobokstavsforkortelsene for sveitsiske kantoner er mye brukt, for eksempel på bilskilt og i ISO 3166-2-koder med prefikset «CH-» – for eksempel CH-SZ for kantonen Schwyz.

Eksterne lenker

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!