Finlands landskap (svensklandskap, finskmaakunta) er kommunalrettslige enheter som ble innført i Finland i 1997. Finland er inndelt i 19 landskap, 18 på fastlandet i tillegg til Åland. Disse har sin opprinnelse i Finlands historiske landskap.
Fra 1997 fantes det tjue landskap, men antallet ble redusert til 19 da Östra Nyland ble innlemmet i Nyland 1. januar 2011.
Hvert landskap i Fastlands-Finland ledes av et landskapsforbund (sv. landskapsförbund, fi. maakuntaliitto) som fungerer som en samkommune for kommunene i landskapet.
Landskapsforbundene tar hånd om medlemskommunenes felles interesser. De har ansvar for regional utvikling og landskapsplanlegging for kommunene. Dessuten skjøtter forbundene medlemskommunenes internasjonale kontakter.[1][2] Landskapet Åland har indre selvstyre og ledes av et folkevalgt lagting.
Ledelsen i landskapsforbundene velges ikke direkte, men utpekes av sine medlemskommuner. I Kajanaland var det fra 2004 til 2012 en forsøksordning med direkte valg til folkevalgte organer i landskapets ledelse. I forsøksordningen var enkelte helsetjenester og undervisningsoppgaver overført fra kommunal forvaltning til landskapsforvaltning.[3]
Foruten de 18 lovfestede landskapsforbundene i Fastlandsfinland finnes det interesseorganisasjoner som også kalles landskapsforbund, f.eks. Svenska Österbottens förbund[4] og Sydkustens landskapsförbund.[5]
Den finske stats forvaltningsenheter (de tidligere lenene og de nåværende regionforvaltningsverkene) tar utgangspunkt i landskapsinndelingen. En statlig forvaltningsenhet kan omfatte ett eller flere landskap.
Landskapene er delt inn i økonomiske regioner. Hvert landskap kan inneholde en eller flere økonomiske regioner.
Landskapene
Landskap med folketall og areal etter landskapsgrensene 2011
