Sukkerlønn (Acer saccharum) er en nordamerikansk art i lønneslekta. Den er kjent for sterke høstfarger og fremstilling av lønnesirup. I Nord-Amerika finnes det også fem andre lønnearter som noen botanikere oppfatter som underarter av sukkerlønn, men i denne artikkelen brukes en snever definisjon av arten.
Beskrivelse
Det er et løvfellende tre som blir 300–400 år gammelt og 27–37 m høyt med en stammediameter på 76–91 cm. Barken er glatt og grå med fine ribber. Eldre trær har bark med lange, brede furer, og barken løsner i flak. Knoppene er mørkebrune med lyse kanter og fin behåring. Bladstilken har ikke melkesaft, noe som skiller sukkerlønn fra den snarlike europeiske arten spisslønn. Bladene er 12–18 cm og håndflikede med fem lapper. De er lysegrønne om våren, lysende grønne om sommeren og blir gylne eller skarlagensrøde om høsten.
De gule blomstene sitter 5–10 sammen i en topp. De er tilsynelatende tvekjønnede, men fungerer som rene hann- eller hunnblomster. Begge typer finnes på samme tre. Blomstringstida er 1–2 uker før løvsprett, mellom sen mars og midten av mai. Frukten blir moden etter 16 uker. Den er en dobbel samara der de to delene sitter nesten parallelt. Samaraen er 4 cm lang og 1 cm bred, og det egentlige frøet er nesten kulerundt.
Utbredelse og økologi
Nordgrensa for sukkerlønn strekker seg østover fra helt sørøst i Manitoba, gjennom sentrale Ontario, sørlige Québec til New Brunswick og Nova Scotia. I USA finnes arten i New England, New York, Pennsylvania, sørvestover gjennom sentrale New Jersey til Appalachene og videre sørover til lengst vest i Nord-Carolina og sør i Tennessee. Vestgrensa strekker seg gjennom de østlige delene av Minnesota og Iowa, det meste av Missouri og såvidt inn i Kansas. Spredte bestander finnes i nordlige Kansas, Georgia og Nord- og Sør-Carolina.
Sukkerlønn vokser i kjølig, fuktig klima der det er stor forskjell på vinter- og sommertemperatur. Jordsmonnet bør være sandig eller siltig, verken for tørt eller vått, og med en pH helst i området 5,5–7,3. Sukkerlønn vokser godt i skygge, og av innfødte treslag tåler bare amerikabøk like mye skygge.
Den vokser i rene bestander eller danner skog sammen med svartlind, amerikabøk, gulbjørk, romhegg, rødgran eller amerikaosp. Andre trær den vokser sammen med er Prunus pensylvanica, kvitgran, papirbjørk, balsamedelgran, weymouthfuru, kanadahemlokk, rødlønn, rødeik, gråbjørk, tulipantre, kviteik, sassafras og Diospyros virginiana. I undervegetasjonen er det mange busker, blant annet nebbhassel, Dirca palustris, diervilla, canadabarlind, bringebær og bjørnebær. Av urter kan nevnes stortreblad, symrer, fioler, ormetunge og kråkefot.
Nytte
Arten er hovedkilden for lønnesirup. Trærne tappes for sevje tidlig på våren. Sukkerinnholdet i sevjen er omtrent 2,5 prosent, og den kokes inn til sirup. Produksjonen av lønnesirup har ført til at lønn er blitt et nasjonalsymbol for Canada, og landets flagg og riksvåpen viser stiliserte lønneblader.
Sukkerlønn er blant de viktigste løvtrærne innen tømmerdrift i utbredelsesområdet. Det brukes til trelast, massevirke og fyringsved. Trevirket er homogent og slitesterkt, og det brukes i trapper, til parkett, gulvbord, paneler, lister, rekkverk og biljardkøer. Virket leder lyd godt og brukes til musikkinstrumenter, som trommer og halsen på fioliner og elgitarer. Spesielt ettertraktet er fugleøyelønn der virket har små ujevnheter som ligner fugleøyne.
Treslaget plantes som prydtre i hager, parker og langs veger. Det er ganske vanlig på De britiske øyer, og i Norge finnes det noen trær på Østlandet og langs kysten nordover til Nordmøre. Sukkerlønn tåler ikke vegsalt, komprimert jord eller luftforurensning, og i USA har en derfor i stor grad gått over til å plante spisslønn.
Galleri
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
.jpg)
.jpg)
