Stor gullhale (Xylota sylvarum) er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. I Norge finnes den langs kysten av Sør- og Østlandet, dessuten er den funnet i Hardanger.
Utseende
En ganske stor (11-17 mm), slank, svart (kan virke litt blålig) blomsterflue. Den kjennes lett på at bakkroppsspissen og et par flekker på det tredje bakkroppsleddet er tett kledt med nedliggende, gullgule hår, dessuten på at bakleggene er svarte i den ytre delen. Hodet er kort og bredt, fasettøynene nakne. Ansiktet, som er kledt med sølvhvit bestøvning, er noe uthulet under antennene, som er mørke og korte. Thorax er tydelig lengre enn bred, matt svart bortsett fra de lyst bestøvede skuldrene, behåringen mest lys. Bakkroppen er lang og parallellsidig, svart, trekantede sideflekker på det tredje leddet og hele det fjerde leddet er tett kledt med nedliggende, gullgule hår. Beina er svarte og gulhvite. Baklårene er svarte, forholdsvis lite fortykkede. Bakleggene er gulhvite i indre halvdel, svarte i ytre, bakføttene er gulhvite bortsett fra det ytterste leddet som er svart. Vingene er klare med lysbrunt vingemerke.
Levevis
Larvene lever i fuktig, råtnende ved, den er også funnet i fuktig sagmugg. De voksne fluene liker å sitte på blader og sole seg, og spiser gjerne pollen som er falt på blader, men besøker ikke så ofte blomster. Flygetiden varer fra mai til september.
Utbredelse
Arten er utbredt over det meste av Europa og det nordlige Asia østover til Stillehavet. I Norge forekommer den i ytre strøk av Sør- og Østlandet og er nylig også funnet i Hardanger.
Systematisk inndeling
Treliste
Litteratur
- Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
- Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
Eksterne lenker
Autoritetsdata
