Stein-organisasjonen var en norsk motstandsgruppe under andre verdenskrig. Gruppen organiserte på det meste omkring 1.500 personer, og var aktiv på Vestlandet med utgangspunkt i Bergen fra sommeren 1940 til oktober 1941.
Organisasjonen
Motstandsgruppen har i ettertid fått navn etter sin leder, Kristian Stein. Stein var postekspeditør på Hurtigruten, og organisasjonens aktiviteter ble sentrert rundt Hurtigrutens stoppesteder. Det startet med illegale aviser og organisering av flyktningeruter til England, men ekspanderte raskt til etterretningsvirksomhet og våpentrening. Stein-organisasjonen var ikke underlagt Milorg, men hadde kontakt med Milorgs distriktssjef major Mons Haukeland. Stein «mottok råd derifra, men ingen ordrer».[1] Organisasjonen hadde også knyttet forbindelser til den kommunistiske motstandsbevegelsen i Bergens-området, og hadde også kommunistiske medlemmer.[2]
Stein var overbevist om at en alliert invasjon var forestående, og mye av virksomheten var innrettet mot forberedelser for dette. Sommeren 1941 opprettet man derfor en hemmelig radioskole i et rom i Skulestadgården på Bryggen i Bergen for å utdanne sambandsfolk. I denne perioden ble organisasjonen infiltrert av Gestapo-agenten Marino Nilsson.[3][4] Nilsson hadde kommet på sporet av Stein ved å infiltrere en flyktningeskøyte på vei til England, som så ble oppbragt av tyskerne. Blant flyktningene var postekspeditør Sverre Nielsen med forbindelser til Stein.[5]
Stein-organisasjonen ble rullet opp av Gestapo i en operasjon som startet 2. oktober 1941. Mer enn 200 medlemmer ble arrestert. 204 ble sendt til Tyskland, og ankom Kiel som Nacht und Nebel-fanger den 12. mai 1942. Stein ble henrettet i Hamburg den 28. juni 1943. Også åtte andre ble henrettet i Tyskland. 46 medlemmer døde i fangenskap i Tyskland eller kort tid etter hjemkomsten til Norge.
Etterspill
M.E. Johannessen som var blant de overlevende, redegjorde i brev datert 13. desember 1946 til Bergen kommune: «Etter et opphold på 3,5 år som NN-fanger i Tyskland, hvor vi satt pga. medlemskap i Stein-organisasjonen, blev vi 29. april 1945 befridd av amerikanerne i konsentrasjonsleiren Dachau. Vi oppholdt oss i nevnte leir fra befrielsen og til juni...hentet av sveitsiske Røde Kors-biler til et rekreasjonsopphold i Schaffhausen som byens gjester...Pga vanskeligheter med vår repatriering ble vi værende i ti uker. Dersom byen Schaffhausen ikke hadde invitert oss dit, hadde vi blitt gående i Dachau helt til august, om ikke lenger. Hva dette kunne ha medført sett på bakgrunn av de stadige dysenteri- og tyfusepidemier, kan kanskje tenkes...Seks mann fikk tyfus kort tid før vi ble hentet av Røde Kors. Ved ankomsten til Schaffhausen ble 17 mann innlagt i hospitalet...En mann døde...tilslutt døde en i Kjøbenhavn.» Med underskrift fra 75 tysklandsfanger ønsket man et bidrag fra kommunen til en erkjentlighetsgave til Schaffhausen. 7. mars 1947 besluttet formannskapet at Bergen kommune burde gi Schaffhausen en slik gave, og ba Theodor Olsens eftf. om et utkast til en modell av Osebergskipet, utført i sølv og med ibenholtsokkel."
Fangene ønsket også en gave til kvinnene i Freiwillig Armé Dienst i Sveits, «som så beredvillig ofret seg for oss». To hjelpere hadde alt mottatt Haakon 7.s frihetsmedalje gjennom legasjonen i Sveits.[6]
Referanser
- ^ Ragnar Ulstein: Etterretningstjenesten i Norge 1940-1945 : bind 1 : Amatørenes tid, Orion forlag, 2008, side 55
- ^ Tore Pryser: Hitlers hemmelige agenter : Tysk etterretning i Norge 1940-1945, Universitetsforlaget, 2001, side 246
- ^ «Marino Nilsson», Rinnanbanden
- ^ Ulstein, side 56, 190
- ^ Pryser, side 246
- ^ Mappe 3911/1946 i A-0155, arkivet etter finansrådmannen i Bergen, Bergen byarkiv
Litteratur
- Lars Gjendemsjø: Kristian Stein og hans menn: Til minne om våre døde kamerater, Kristian Stein organisasjonen, Bergen, 1948
- Arnfinn Haga: Da Stein-organisasjonen ble sprengt, J.W. Cappelens forlag AS, Oslo/Gjøvik 1987 ISBN 82-02 10749-0
Eksterne lenker
Autoritetsdata
