Erkebiskop Stanisław Karnkowski, anonym maler, mellom 1567 og 1570Stanisław Karnkowski, illustrasjon fra 1836
Stanisław Karnkowski (født 10. mai 1520 i Karnków i kongedømmet Polen, død 8. juni 1603 i Łowicz) var biskop av Kujawia fra 1567 til 1580 og siden 1581 erkebiskop av Gniezno og dermed primas for den katolske kirke i Polen. Han ga et betydelig bidrag til rekatoliseringen av Polen, på høyde med Stanisław Hosius' atbeide.
Fra 1550 var han biskopen av Chełms sekretær. I 1555 flyttet gikk han i kong Zygmunt II Augusts tjeneste som hans sekretær. I 1558 ble han kronreferendar. Ikke så mange årene etter dette vekslet han over til den kirkelige karriere som kannik i Gniezno.
Biskop
I 1567 ble han biskop av Kujawy med sete i Włocławek. Ett år senere sammenkalte han en reformsynode med sikte på å introdusere prinsippene fra Tridentinerkonsilet. Som den første biskop i Polen grunnla han et geistlig seminar i landet, i 1569 i Włocławek. Det samme året var han en av undertegnene av unionstraktaten i Lublin, forente kongedømmet Polen med Storhertugdømmet Litauen, og dannet Det polsk-litauiske samvelde (også kalt «Tonasjonsrepublikken»).
Etter Zygmunt II Augusts død publiserte han i 1573 traktaten De modo et origine elettorale modo, som de facto definerte metoden for rikets fremtidige utvelgelse av sine herskere. Han talte til fordel for Henri de Valois under det første interregnum.
Etter at han ble avsatt, stilte han opp for Stefan Báthory under det andre interregnum. Han var den eneste biskopen som støttet Báthorys kandidatur, andre mistenkte ham for å være hemmelig protestant.[4] Biskop Karnkowski opponerte mot forsøk på Jan Zamoyskis forsøk på å få endret valgprosedyren, og forslag om å øke skattene til fordel for hæren. Erkebiskop Karnkowski bekreftet så valget av Stefan Bátory til konge.[5]p
Erkebiskop, primas
Den 7. august ble han utnevnt av pave Gregor XIII til erkebiskop av Gniezno og dermed Kirkens primas. Som sådan fremmet han den polske oversettelse av Bibelen som var blitt foretatt av jesuitten pater Jakub Wujek.
Etter kong Báthorys død i 1586 og det nye interregnum fungerte han som interrex, og ledet dermed det polske statsstyre i overgangsperioden. Ved det kommende frie valg støttet erkebiskop Karnkowski den senere kong Zygmunt III August Wasa, fordi han ble ansett som å være en sterk katolikk.
Som erkebiskop grunnla han ytterligere seminarer i Kalisz og Gniezno med sikte på å forankre motreformasjonen. Han har innkalt flere synoder og fremmet jesuittordenen. Han var også aktiv som predikant og forfatter samt diplomat i motreformatorisk forstand. Som primas var han medvirkende til rekatoliseringen av Polen-Litauen.
I 1593 publiserte han De primatu senatorio Regni Poloniae, som etablerte primatens stilling som statens første senator. Under Sigismond IIIs fravæt udøvde han de facto guvernørfunksjon som en prorex for landet.
Som senator dewltok han i den ordinære Sejmen i 1601.[6]
^Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID stanislaw-karnkowski-h-junosza-prymas-polski, oppført som Stanisław Karnkowski h. Junosza[Hentet fra Wikidata]
^ Sejm-Wielki.pl profil-ID 9.485.57[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
