Arctander flyttet med familien fra Kristiania til Kristiansand i 1853, der faren ble ansatt som overtollbetjent. Efter examen artium 1863 flyttet sønnen tilbake til Kristiania, der han i 1870 sikret seg en cand.jur., fulgt opp med filosofistipender ved universitetet i Lund. Han var lærer blant annet på Selje og Nordfjordeid ca. 1865, tok juridisk embetseksamen 1870, og arbeidet som fullmektig, sorenskriver og senere lensmann i Lofoten. Han var ordfører i Hadsel 1872–78, senere stortingsmann fra 1879.
I 1907 utlyste Arctander en konkurranse i Kristiania om «å skape den ideelle arbeiderbolig» og «for at afvende enhver Fare for den sociale Revolution!»[5] På Ekeberg fikk han i 1910-11 anlagt en hageby, den første i Norge, bestående av treromsleiligheter på eiendommen Svingen. Hagebyen ble kalt «Arctanderbyen», og i 1930 fikk beboerne satt opp en byste av ham på området.[6] Denne første hagebyen ble reist for ansatte ved Kværner Bruk. 1909 foreslo Arctander nok en hageby, denne gang på Ullevål, for «å skaffe arbeiderklassen sunne og gode boliger og gjøre flere og flere av disse til eiendomsbesittere, er en samfunnsoppgave av første rang, til betryggelse av samfunnets utvikling og til gagn for industriens arbeidsvilkår; kommunen bør derfor ikke stå likegyldig overfor den.» I 1924 var Ullevål hageby ferdig til innflytting.[7]
