Internt i Venstre stod den moderate fløyen i opposisjon til det mer radikale Rene Venstre. Moderate Venstre støttet Regjeringen Sverdrup, mens Rene Venstre mente regjeringen var altfor moderat i spørsmål om blant annet kulturpolitikk, moral og stemmerettsutvidelse.[2] Det er vanskelig å tidfeste splittelsen i Venstre og det var ikke et brudd over natten, men en prosess over flere år. Historikeren Leiv Mjeldheim setter splittelsen til 1885, mens en på Regjeringens nettsider kan lese at splittelsen skjedde i 1887.[3]
Ved stortingsvalget i 1885 var tonen fortsatt god nok til at Rene Venstre og Moderate Venstre stilte til valg sammen under parolen «Tillit til Johan Sverdrup.»[4] I 1888 stilte derimot fløyene til valg alene. Moderate Venstre grunnla ble grunnlagt som Norges tredje stortingsparti etter å ha blitt presset ut av den radikale fløyen.[trenger referanse]
Da partiets «sterke mann» Lars Oftedal i 1891 gikk inn for samarbeid med Høyre gikk deler av partiet tilbake til Venstre, og partiet ble i sterkere grad et grunneierparti. I motsetning til Høyre var imidlertid Moderate Venstre tilhenger av økt norsk selvstyre og etter hvert selvstendighet. Da Høyre snudde i unionssaken og Samlingspartiet ble grunnlagt, ble Moderate Venstre en del av dette. I 1906 gikk Moderate Venstre inn i Høyre.
Formenn
Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Tallene i parentes er prosentvis oppslutning ved Stortingsvalget 2021. Partiene som ikke har prosenttall deltok enten ikke ved sist valg eller hadde mindre enn 0,1% oppslutning.